Kamikaze-syklister og Sjokolade-fondant...

... er for øyeblikket to ytterligheter av en tidlig vår med gode dager. Jeg begynner selvsagt med det verste, for da blir det jo bare bedre....

Kamikaze-syklistene, disse spandex-kledde, hjelm-befengte, solbebrillete, stort sett mannlige selv-og andre morderne!
Tror de at fordi de ytre sett er sprekere enn oss andre mer dødelige, så har de ikke regler å forholde seg til? Som for eksempel trafikkregler?
Hvis jeg noen gang får tak i en Kamikaze-syklist, (noe som selvsagt er svært lite sannsynlig, de er jo åleglatte og raske små kryp) så skulle jeg lagt ham i bakken og hoppet på solbrillene, hjelmen, spandexen og pumpa, mens jeg tygget i stykker sykkeldekkene hans... Da hadde jeg sikkert kommet på TV også, i en kulere utgave enn den eksisterende norsk i Danmark-snutten...

... La meg heller snakke om Sjokolade-fondant, med fare for å høres ut som Hanne Krogh, så kan det jammen meg være lykken... Å sitte på Caféen hos damene på hjørnet sammen med M, spise fantastisk god middelhavsmat, drikke Frydenlund og snakke om sånt som bare jenter forstår, og som menn tror at jenter ikke snakker om. Bli varm i kinnene av krydderet i maten og glad i hjertet av at man har ei venninne som har vart siden vi var fire år og tok feil sjøstøvler på søndagsskolen.
Også avslutte kvelden med å dele en Sjokolade-fondant sitte og fnise over en tallerken mens det er kveld og det fortsatt er lyst ute...