Kaffe og koma...

... altså, når man har kommet til fræddan i ei lang uke, og man, med vekslende hell har gjort sitt beste for å se presentabel'ish ut, står på trappa, det er tåke og grått, man tar de første skritta mot Kaffebrenneriet og ser at det er stengt, da faller verden i grus et øyeblikk...

I tåkeheimen sto en liten kaffepike og så forferdelig knust ut, og kunne fortelle at han med nøkkelen hadde forsovet seg. Og det var tydelig at hennes morgen var verre enn min... Hun hadde øvd på unnskyldningstalen for å si det sånn...

Men med fare for å falle i koma før klokka ni, måtte jeg ta veien om en annen kaffesjappe, og om enn ikke like god, føltes dagen redda, og nå har sola tittet fram også.

... og ikke minst jeg skal leke i helga, barnevakte og bedrive de velkjente aktivitetene "Hvor er Tjafs?", "Tjafs håppa!", "Bjønen såbål" og ikke minst "Bygge Tån!"
Gleder seg!