.... Hver morgen når jeg går av trikken sitter det en liten lurvete rumener og samler inn penger ved hjelp av musikalske gladbomber i form av diverse ustemte instrumenter.
Jeg har dog registrert at han startet med trekkspill. Et uhyre ustemt, skrekkens eksempel av arten, i den lille kassen han har foran seg på bakken var det slunkent med penger.
Så avanserte han til blokkfløyte. Jeg som hadde trodd at han ikke kunne spille trekkspill, innså at var det noe han iallefall ikke kunne var det å spille blokkfløyte. Kassen var enda slunknere. Selv da han hadde med seg en helt egen trampemann i lilla og rosa dunjakke, som sto og trampet utakten og klappet en helt annen takt, ble han ikke rik rumeneren.
Men nå, nå har han skiftet taktikk. I dag satt han og røykte. Helt stille og uten trampemann. I kassen foran ham var det masse penger.
Jeg antar at han nå har funnet gullåra...
fredag 13. november 2009
torsdag 8. oktober 2009
Ting menn ikke kler...
... jeg antar at kvinner heller ikke kler dem, men derfor gjør vi det ikke heller (stort sett)!
Lycra, rett og slett. Spesielt sør for ekvator av kroppslig anatomi, selv om man er på sykkel og skal være sprek og sånn. Det er IKKE fint, hører dere menn? Dere får ikke sjans av lycra!
Paraply, duggete briller, hamburger og dårlig tid. En slett kombinasjon. Det burde egentlig sagt seg selv. Dere burde forstått at å løpe etter en buss i denne kombinerte get-up'en gir utrolig lav uttelling på en hver skala. EN HVER!
Sykkelhjelm, stol og kaffepappkrus. Jeg har nevnt det og deg før kjære danske nabolagsmann. En ting er når du sitter sammen med sønnen din, og han har brannmannshjelm. MEN, når du sitter alene på Kaffebrenneriet, leser avis og drikker kaffe med en diger hjelm på hodet, da er det nesten å forvente at mennene i hvite frakker kommer og henter deg i den fine discobilen som spiller musikk og har blinkende lys på taket. Du må slutte, rett og slett, du må slutte. Hvis ikke får du kanskje ny skjorte, sånn med ermer på ryggen. Og da kan du ikke komme å si at jeg ikke advarte deg!
Gitar, mikrofon og selverklært Trubadur-tittel. Her er det den selverklærte som selvsagt skurrer. Hvor mange kvinner ville frivillig stilt seg opp til spott, skue og den slags, med en ustemt gitar rundt nakken, dårlig engelsk, enda dårligere norsk og oppfrodret til dans og allsang? Dette blir stryk-karakter... Verre, under stryk, faktisk. Minus på skalaen.
Du burde tatt hintet når du så hvem som quote-unquote DANSET. Hun, danseren, prøvde å sjekke opp kompisen min, og som han sa "Det er mange andre muligheter her, det er menn her jeg heller ville tatt med meg hjem...." Det burde sagt sitt, kjære deg. Det burde sagt sitt...
Dette var dagens lærdom, kjære menn. Dagens lærdom.
Lycra, rett og slett. Spesielt sør for ekvator av kroppslig anatomi, selv om man er på sykkel og skal være sprek og sånn. Det er IKKE fint, hører dere menn? Dere får ikke sjans av lycra!
Paraply, duggete briller, hamburger og dårlig tid. En slett kombinasjon. Det burde egentlig sagt seg selv. Dere burde forstått at å løpe etter en buss i denne kombinerte get-up'en gir utrolig lav uttelling på en hver skala. EN HVER!
Sykkelhjelm, stol og kaffepappkrus. Jeg har nevnt det og deg før kjære danske nabolagsmann. En ting er når du sitter sammen med sønnen din, og han har brannmannshjelm. MEN, når du sitter alene på Kaffebrenneriet, leser avis og drikker kaffe med en diger hjelm på hodet, da er det nesten å forvente at mennene i hvite frakker kommer og henter deg i den fine discobilen som spiller musikk og har blinkende lys på taket. Du må slutte, rett og slett, du må slutte. Hvis ikke får du kanskje ny skjorte, sånn med ermer på ryggen. Og da kan du ikke komme å si at jeg ikke advarte deg!
Gitar, mikrofon og selverklært Trubadur-tittel. Her er det den selverklærte som selvsagt skurrer. Hvor mange kvinner ville frivillig stilt seg opp til spott, skue og den slags, med en ustemt gitar rundt nakken, dårlig engelsk, enda dårligere norsk og oppfrodret til dans og allsang? Dette blir stryk-karakter... Verre, under stryk, faktisk. Minus på skalaen.
Du burde tatt hintet når du så hvem som quote-unquote DANSET. Hun, danseren, prøvde å sjekke opp kompisen min, og som han sa "Det er mange andre muligheter her, det er menn her jeg heller ville tatt med meg hjem...." Det burde sagt sitt, kjære deg. Det burde sagt sitt...
Dette var dagens lærdom, kjære menn. Dagens lærdom.
mandag 31. august 2009
Amputert mann med sparkesykkel...
... observert på Karl Johan. Altså han manglet ett ben og hadde sparkesykkel, for meg så blir det en smule kontraproduktivt å ha sparkesykkel uten å ha ben til å sparke med.
Ellers så vil jeg ikke ha flere kommentarer fra H eller T om at jeg ikke skriver i bloggen. Det gjør jeg tenk, INNI MEG!
Til ettertanke, ville du gått inn på en pub som er åpen klokka åtte om morgenen, som har skilt hvor det står: "Vi ER sjenkebevillingsgodkjente!"
Ellers har Moren vært på sin første fotballkamp. Hun syns det var gøy.
Ellers så vil jeg ikke ha flere kommentarer fra H eller T om at jeg ikke skriver i bloggen. Det gjør jeg tenk, INNI MEG!
Til ettertanke, ville du gått inn på en pub som er åpen klokka åtte om morgenen, som har skilt hvor det står: "Vi ER sjenkebevillingsgodkjente!"
Ellers har Moren vært på sin første fotballkamp. Hun syns det var gøy.
tirsdag 5. mai 2009
Reiseseng for baby, noe maltraktert, til salgs...
Altså, hva er det med disse reisesengene til barn som blant annet selges på et større svensk møbelvarehus.
Man må jo være mellomtekniker med fagbrev i babyseng for i det hele tatt å klare og åpne posen rakleverket ligger i.
Når man så med sitt vidd, og sin innsikt endelig har klart å åpne posen og tar ut senga så kommer man til pilene. Hva i all verden er vitsen med pilene? Piler som peker i alle retninger. HVORFOR? En pil skal peke den veien man skal, ikke de andre veiene. Også er det slike hemper, HEMPER? Hva skal man med hemper og piler når det ikke forklares hva man skal gjøre med dem. Med unntak av de nevnte pilene da, men de forklarer jo i og for seg ikke noen ting.
Når man etterhvert klarer å lokalisere bruksanvisningen som er limt fast på senga på et helt usannsynlig sted, et sted hvor ingen, INGEN ville tenke seg å lete etter en bruksanvisning i første omgang, så er den jo helt ubrukelig. Med de samme forbaskede pilene, for ikke å snakke om at den er på svensk.
Jeg klarte å gjette meg til at man skulle knekke og dra og bøye, og begynne opp ned. OPP NED? Hvorfor opp ned, ungen skal jo ikke ligge under en oppslått seng, må vite.
Nuvel. Endelig så jeg lyset, trodde jeg, da hadde jeg bare knekt to negler, og var svett som en middels landsby ved Amazonas i regntiden, ungen ville legge seg og lese bok, og tålmodigheten min var, på tross av mitt lynne, en smule tynnslitt. Senga, som nå altså er opp ned så noe skjev ut, men dog brukandes, jeg tok mot til meg og forsøkte å snu den, tung er den også, drittsenga. Og da, KABBLOM, der klapper senga sammen og deler og piler og bruksanvisnig flimret foran øynene mine.
"Tante Sol? Stakkars senga, jeg sove og lese nå!"
"SNART! Tante Sol gir seg nemlig ikke!"
I den misforståtte tro at jeg nå måtte ha knekt barnesengkoden, gjorde jeg akkurat det samme en gang til. Sakte. Og rett vei. Og O Lykke og Tada, der sto senga. Litt vindskjev, men jeg la madrass, pute, barn og dyne oppi, og satte meg ned for å lese bok.
Da ser jeg at senga beveger seg, sakte som munnen på en kjøttetende plante, begynte senga å lukke seg over barnet. Da fikk tante panikk. Ungen ble hipset ut av senga, boka, dyna og puta ble reddet like etter.
Og der sto senga, innoverlent, med sammenklappet kjeft som et monster, slem og ond og helt ubrukelig.
Fra nå av sover barnet i tantesenga. Ferdig snakka!
Man må jo være mellomtekniker med fagbrev i babyseng for i det hele tatt å klare og åpne posen rakleverket ligger i.
Når man så med sitt vidd, og sin innsikt endelig har klart å åpne posen og tar ut senga så kommer man til pilene. Hva i all verden er vitsen med pilene? Piler som peker i alle retninger. HVORFOR? En pil skal peke den veien man skal, ikke de andre veiene. Også er det slike hemper, HEMPER? Hva skal man med hemper og piler når det ikke forklares hva man skal gjøre med dem. Med unntak av de nevnte pilene da, men de forklarer jo i og for seg ikke noen ting.
Når man etterhvert klarer å lokalisere bruksanvisningen som er limt fast på senga på et helt usannsynlig sted, et sted hvor ingen, INGEN ville tenke seg å lete etter en bruksanvisning i første omgang, så er den jo helt ubrukelig. Med de samme forbaskede pilene, for ikke å snakke om at den er på svensk.
Jeg klarte å gjette meg til at man skulle knekke og dra og bøye, og begynne opp ned. OPP NED? Hvorfor opp ned, ungen skal jo ikke ligge under en oppslått seng, må vite.
Nuvel. Endelig så jeg lyset, trodde jeg, da hadde jeg bare knekt to negler, og var svett som en middels landsby ved Amazonas i regntiden, ungen ville legge seg og lese bok, og tålmodigheten min var, på tross av mitt lynne, en smule tynnslitt. Senga, som nå altså er opp ned så noe skjev ut, men dog brukandes, jeg tok mot til meg og forsøkte å snu den, tung er den også, drittsenga. Og da, KABBLOM, der klapper senga sammen og deler og piler og bruksanvisnig flimret foran øynene mine.
"Tante Sol? Stakkars senga, jeg sove og lese nå!"
"SNART! Tante Sol gir seg nemlig ikke!"
I den misforståtte tro at jeg nå måtte ha knekt barnesengkoden, gjorde jeg akkurat det samme en gang til. Sakte. Og rett vei. Og O Lykke og Tada, der sto senga. Litt vindskjev, men jeg la madrass, pute, barn og dyne oppi, og satte meg ned for å lese bok.
Da ser jeg at senga beveger seg, sakte som munnen på en kjøttetende plante, begynte senga å lukke seg over barnet. Da fikk tante panikk. Ungen ble hipset ut av senga, boka, dyna og puta ble reddet like etter.
Og der sto senga, innoverlent, med sammenklappet kjeft som et monster, slem og ond og helt ubrukelig.
Fra nå av sover barnet i tantesenga. Ferdig snakka!
mandag 27. april 2009
Begynner jeg å bli gammel?...
... i natt, da jeg lå i min dypeste søvn, våknet jeg brått og akutt av et skrekkelig bråk utenfor. Så skrekkelig var det at jeg hoppet ut av senga i ren og skjær panikk, sikker på at det var minst Svineinfluensaen, Taliban og Dommedag.
Så var det bare russen. TEITE DUMME RUSSEN! Min park er ikke et sted å ha fest midt på natta! HØRER DERE???
Bryr de seg ikke om å få eksamen og oppføre seg som folk? Pføy!
Ellers var helga god, dessverre var G veldig skuffet over at han ikke er nevnt ofte nok i bloggen. Så under følger et hymne til G
G og mormor
Er det nokon som passar for deg?
Er det nokon som passar for meg?
Eg trur nok helst, at med hjortepels,
så blir du og eg best med vest
...til fest!
Kjære G du er vakker og skjønn
og eg, eg har brevkurs i søm
Du og eg det blir flott
og saman får me det godt
På ein båt på havet så blått
Eg skal passe på deg så du får
solkrem, kaffe og plaster på sår
så får du sei til meg at modne kvinner er best
både med og helst utan hjortevest.
Helsing og kjærleik frå
Mormor
Så var det bare russen. TEITE DUMME RUSSEN! Min park er ikke et sted å ha fest midt på natta! HØRER DERE???
Bryr de seg ikke om å få eksamen og oppføre seg som folk? Pføy!
Ellers var helga god, dessverre var G veldig skuffet over at han ikke er nevnt ofte nok i bloggen. Så under følger et hymne til G
G og mormor
Er det nokon som passar for deg?
Er det nokon som passar for meg?
Eg trur nok helst, at med hjortepels,
så blir du og eg best med vest
...til fest!
Kjære G du er vakker og skjønn
og eg, eg har brevkurs i søm
Du og eg det blir flott
og saman får me det godt
På ein båt på havet så blått
Eg skal passe på deg så du får
solkrem, kaffe og plaster på sår
så får du sei til meg at modne kvinner er best
både med og helst utan hjortevest.
Helsing og kjærleik frå
Mormor
torsdag 23. april 2009
Through the looking glass...
.... jupp, jeg følte meg en smule som Alice i dag morges. Kom ruslende ut døra som sedvanlig, stilte meg i kø på Kaffebrenneriet, og tittet litt sånn ufokusert ut vinduet.
Der satt det en far og en sønn. Far iført sykkelhjelm, og sønn iført brannmannshjelm.
De satt bare der, helt stille med hvert sitt pledd rundt skuldrene og drakk av hver sin pappkopp. Jeg ble helt fiksert, og så begynte jeg å smugfnise.... God start på en tordag i grunnen...
Der satt det en far og en sønn. Far iført sykkelhjelm, og sønn iført brannmannshjelm.
De satt bare der, helt stille med hvert sitt pledd rundt skuldrene og drakk av hver sin pappkopp. Jeg ble helt fiksert, og så begynte jeg å smugfnise.... God start på en tordag i grunnen...
onsdag 22. april 2009
Jeg har vært på kurs...
... et av mine nyttårsforsett var at jeg skulle være flinkere til å bevege meg utenfor egen komfortboks... OG jeg skulle begynne å melde meg på kurs. Jeg har hørt og lært at det er på kurs man treffer menn, nemlig. Kjekke, single, flotte menn på over 35, de går på kurs, og de gjør det for å treffe damer, de lengter etter damer som meg, samtidig som de utvider sin allerede vide horisont.
I går var jeg på kurs, jeg var på Linedance kurs. (Her kan du ta pause og fnise og hikste og le så mye du vil) Man kan vel slå fast at noen overvekt av single menn over 35 var der ikke. Derimot var vi fem venninner. Utenom oss så var det tre andre venninner. De var på nybegynnerkurs for syttiende gang, og syns dette var livets lykke. De hadde boots fra femtikronersmarkedet på Veitvedt, oransje hud, stramme dongeribukser og bleika hår. Og var supersøte!
Vi hadde det faktisk rasende festlig. Hoppet rund, latet som vi hadde lasso og gønnere. Jeg som har to venstreføtter og utbredt harry-angst hadde utrolig godt av dette. Snakk om å bevege seg utenfor egen komfortboks.
Følelsene vekslet mellom ekstrem flauhet og varm og glad inni. Følte meg litt som jeg plutselig var til stede i en episode av Charterfeber. (tror det var K som sa det først)
Nå har vi fem ganger til på kurs, og ja, jeg gleder meg!
Yiiiiiiiiiiiiiihaaaaaaaaaaaaaaaa!
I går var jeg på kurs, jeg var på Linedance kurs. (Her kan du ta pause og fnise og hikste og le så mye du vil) Man kan vel slå fast at noen overvekt av single menn over 35 var der ikke. Derimot var vi fem venninner. Utenom oss så var det tre andre venninner. De var på nybegynnerkurs for syttiende gang, og syns dette var livets lykke. De hadde boots fra femtikronersmarkedet på Veitvedt, oransje hud, stramme dongeribukser og bleika hår. Og var supersøte!
Vi hadde det faktisk rasende festlig. Hoppet rund, latet som vi hadde lasso og gønnere. Jeg som har to venstreføtter og utbredt harry-angst hadde utrolig godt av dette. Snakk om å bevege seg utenfor egen komfortboks.
Følelsene vekslet mellom ekstrem flauhet og varm og glad inni. Følte meg litt som jeg plutselig var til stede i en episode av Charterfeber. (tror det var K som sa det først)
Nå har vi fem ganger til på kurs, og ja, jeg gleder meg!
Yiiiiiiiiiiiiiihaaaaaaaaaaaaaaaa!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
