Når man våkner tidlig dagen etter en drittdag, er ganske våken, ser at sola er på vei opp og at magen kjennes rimelig flat, da føles livet straks og med en gang bedre...
Så tusler man avgårde til bussen, med en trippel latte (også kalt milk-shake) i hånda og ser at trærne på St. Hans haugen har fått det lyset gjennom seg som betyr vår.
Da kan ikke engang en forsinket, stappfull buss skade humøret nevneverdig. Spesielt ikke når man står der, balanserende med kaffe, veske og lett svikt i knærne, og plutselig får en hel, pen, ren og velduftene svenske over seg. Du registrerer alt dette, mens du holder på kaffen, kjenner armene hans gripe tak for ikke å tryne, før dere begge får akutt fnisebyge og du mumler: "Intim før åtte, heia Sverige!"
Også kommer man på jobb, og ser at livet her faktisk heller ikke er så himla svart. Og den søte dama i resepsjonen har med bling til meg! Bling som gjør livet verdt å leve... Nå har jeg kjøpt verdens lekreste øredobber! Hurra for bling og Buss-svensker...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar