mandag 28. april 2008

Mann observert på Sagene med Støvsuger...

... da jeg så den forholdsvis unge og velkledde mannen, som kom ruslende langs kirkegården med en gul støvsuger, litt over halv åtte i morges, visste jeg at dagen kom til å bli bra.
En sånn opplevelse er utrolig god som start på en grå mandag.
De andre på bussen trodde sikkert at jeg hadde mista alle klinkekulene mine, og setene rundt mitt ble på forunderlig vis fort tømt. Men jeg satt nå der og lo for meg selv.

Ellers strålende helg.
S'lek og overnattingsbesøk. Putepasta var en slager. Det samme var det da tante mistet spagetthisausen så det rant nedover veggene, da trodde jeg jenta skulle le seg i hjel.
Vi så på Tiger'n, gikk tur og kjøpte tannbørste: "Ikke rosa, næææææææææææææi! Bare BÅ!" så vi måtte kjøpe "bå" tannbørste.
Vi spiste sjokolade (bare litt!), og bygget hus i senga som vi lekte inni. Ellers lærte jeg henne å headbænge, skjele og bruke øyenskygge... (Bare på lissom, K, lover!)

Lørdag dro vi til Bygdøy på loppis med M. Hadde niste og det er alltid stor stas med "Afrika" på skiva. M som har ei søster som er Montesorribarnehagepedagog kunne fortelle at man ikke skal gjenta de gale tingene ungene sier, for da lærer de aldri rett. Men etter to sekunder var hun like sjarmert som meg over "Afrika", så nå sier vi bare det.
Loppemarkedet var ikke så veldig tøft, men moro å leke, de har en super rutsjebane på Bygdøy skole, og for de av oss som veier over 13 kilo ble farten upåklagelig, og man hoppet superlangt!
Tror jeg må tilbake og rutsje mer!

Søndag selvangivelse, stolt! Så jenting, tur og middag med H og Kr.... Sabla god mad! Jeg ble helt salig! Hurra!!!

torsdag 24. april 2008

Kaffe og koma...

... altså, når man har kommet til fræddan i ei lang uke, og man, med vekslende hell har gjort sitt beste for å se presentabel'ish ut, står på trappa, det er tåke og grått, man tar de første skritta mot Kaffebrenneriet og ser at det er stengt, da faller verden i grus et øyeblikk...

I tåkeheimen sto en liten kaffepike og så forferdelig knust ut, og kunne fortelle at han med nøkkelen hadde forsovet seg. Og det var tydelig at hennes morgen var verre enn min... Hun hadde øvd på unnskyldningstalen for å si det sånn...

Men med fare for å falle i koma før klokka ni, måtte jeg ta veien om en annen kaffesjappe, og om enn ikke like god, føltes dagen redda, og nå har sola tittet fram også.

... og ikke minst jeg skal leke i helga, barnevakte og bedrive de velkjente aktivitetene "Hvor er Tjafs?", "Tjafs håppa!", "Bjønen såbål" og ikke minst "Bygge Tån!"
Gleder seg!

onsdag 23. april 2008

I grunn bra...

... gode ting kan være å se den første utsprugne bjørka... Som farfar pleide si; "Nå lyser bjerkan i Bjerkelunden, da e de vår..."
Og det er det.

..en annnen god ting er frøken Moes Bløtekake, jupp med stor B. Den ble jeg faktisk lykkelig av å spise. Om lykken kan være kake, og det tror jeg tidvis den kan.

...noe annet jeg har funnet ut er at man faktsik ikke dør av, og da er det jo i grunn bra, siden man ikke dør av det, altså. Er å tørre og innrømme at man er dårlig på noe. Jeg suger lut når det kommer til excel, og rundt meg har jeg mennesker som syns excel er (quote unquote GØY!) Hva gjør man da?
Så nå har jeg sittet her i to dager med et superduperteit skjema, og manuelt tastet og slettet og sortert og herjet. Og så ser jeg at alt er feil. ALT.
Mine valg er da følgende: A) gi meg B) spørre om hjelp C) ringe Toril D) gjøre alt på nytt E) sutre litt til kollega....

A og B er selvsagt er ikke en option, så jeg gikk først for E før jeg ringte T. Og mens jeg sto der og prøvde å få støtte for valg D) kom min nye helt inn fra nabokontoret og bare fiksa. Jeg spurte ikke en gang. Han bare hjalp. Og jeg døde ikke av å ta i mot hjelp. Ganske fint å se igrunn... Hm....
En annen ting jeg fant ut er at mine antagelser om at jeg suger lut, faktisk ikke stemmer helt, jeg dobbeltsuger lut. Jeg har aldri følt meg så blond i mitt liv, som da helten satt seg til og hjalp meg. Jeg fikk akutt heliumstemme, hetetokter og rødming... Hmf...

onsdag 16. april 2008

Fu og bukse...

... vel vel, på vei til bussen i dag mista jeg buksa. Akkurat nå har jeg ikke så mye mer å si enn akkurat det.
Mye som tyder på at buksa ikke henger på fua lenger... Heldigvis hadde jeg en sikkerhetsnål i veska, og klarte på finurlig vis å henge buksa fast i trusekanten. Ikke en optimal løsning kan man trygt si...

Jeg skal sitte helt stille ei stund nå, og fnise litt til av dette, kjenner jeg...

Man...


... bør ikke ha for langt blogg-opphold. Da går fort viktige ting i glemmeboka, og ikke i bloggen. Samtidig så er det så mye som har skjedd at man ikke vet helt hvor man skal begynne...

Bryllupet, for å ta det viktigste først, jeg var hot! Selv om jeg ikke rakk å sette opp håret var jeg megahot! Alt var en suksess, fra kjole til franske negler...

Resten av bryllupet... Lillesøs var så vakker at jeg gråt, brudepika var helt utrolig søt og vakker og litt sånn tankefull som passer for en to-åring, brudgommen var misunnelsesverdig kjekk... (Ikke det at jeg vil være kjekk, men jeg kunne gjerne hatt en tilsvarende kjekk mann)

Kirkedelen gjorde veldig inntrykk på meg, brudeparet hadde på sitt eget vis fått denne biten til å bli sin helt egen. At venner og søsken bidro, at man sang "Når det stormer" med bevegelser og at organisten spilte utgangsmarsj av Kings ble utrolig godt i hjertet mitt...

Koste meg ellers glugg i hjel på festen fikk to blide kjekke onkler til kavalerer, ble oppdatert på liv og levned til tidligere elverer og vært sammen med sjelden sett familie.

Mat god, vin god, pønt superduperfin (både min og Ks, but of course), stemning god, sangheftet med beskrivelse av gjester 13 på lykkeskalan (selv om man kanskje ikke kan bruke den i en sånn sammenheng...)

Tusen takk Beitus og Brudgommen som alltid nevnes med fullt navn har jeg nå forstått, for at jeg fikk være med på festen!

Sol

torsdag 10. april 2008

150 hvite, kontra 10 gule...

... finn 141 feil!

Mitt stort sett vennlige sinnelag, og sedate vesen (når man ser bort fra hva jeg har lyst til å gjøre med Kamikaze-syklister) fikk seg en knekk i dag.
Til pynting av kirke og bord har jeg bestilt blomster, for lenge siden (sier ikke så mye om typer og sånt, i tilfelle bruden har smuglesnings-tid)

Filledama i blomsterbutikken, som forøvrig har samme navn som meg, en SKAM! bekreftet bestillingen senest mandag. Da jeg ringte i dag for å høre når jeg kunne komme å hente i morgen, sa hun: "Altså, nå æ de sånn at æ lissom ikke har fådd noen hvide, men æ har fådd noen veldi fine gule, ti støkkår!"

At jeg er sen til å bli sint var nok på sett og vis bra for navnesøstera. Hadde hun vært i nærheten kunne hun helt sikkert ha blitt skadet, stygt!

Jålejente? Hvem jeg?

... i går slo tanken meg, hvem pynter man seg for?
Nå har jeg trålet gatelangs i ukesvis for å finne alle de perfekte sakene som kan gjøre meg vakrest mulig til bryllupet.
Og hva må da til, for å bli vakker?
Følgende, nemlig:
Kjole (but of course)
Strømpebukse (7 derniere må vite)
Askepottserum (for strammere, yngre og vakrere hud)
Ny sveis (blondere)
Stelte bryn (for et åpnere ansikt)
Pene negler (ikke for lange)
Concealer (for et åpnere, direkte, våkent blikk)
Øredobber (som skal matche sko og armbånd)
Ring (som må matche øredobbene)
BH (utgikk grunnet ugunstig størrelse, dvs man bruker det man har)
Jakke, veske, sko og armbånd har jeg...

Konklusjonen er jo at penere enn jeg kommer til å bli nå, det blir man ikke. Og for hvem?
Onkler, akademikere og psykologistudenter?

Greit, her kommer ukens selvinnsikt, jeg pynter meg for selvet... For å vise meg selv at jeg ikke er så verst, og at jeg kan "clean up pretty nicely", også er det gøy.
Jeg innrømmer det, selv uten tortur... Ingenting slår å jente seg noe så sinnsykt som jeg har gjort i det siste! Hurra!!!!

tirsdag 8. april 2008

Buss og Bling...

Når man våkner tidlig dagen etter en drittdag, er ganske våken, ser at sola er på vei opp og at magen kjennes rimelig flat, da føles livet straks og med en gang bedre...

Så tusler man avgårde til bussen, med en trippel latte (også kalt milk-shake) i hånda og ser at trærne på St. Hans haugen har fått det lyset gjennom seg som betyr vår.
Da kan ikke engang en forsinket, stappfull buss skade humøret nevneverdig. Spesielt ikke når man står der, balanserende med kaffe, veske og lett svikt i knærne, og plutselig får en hel, pen, ren og velduftene svenske over seg. Du registrerer alt dette, mens du holder på kaffen, kjenner armene hans gripe tak for ikke å tryne, før dere begge får akutt fnisebyge og du mumler: "Intim før åtte, heia Sverige!"

Også kommer man på jobb, og ser at livet her faktisk heller ikke er så himla svart. Og den søte dama i resepsjonen har med bling til meg! Bling som gjør livet verdt å leve... Nå har jeg kjøpt verdens lekreste øredobber! Hurra for bling og Buss-svensker...

mandag 7. april 2008

Mandags-sur og sjokoladesyk

Klyyyyyyyyyyyyyyyyyyynk! Stakkars stakkars stakkars meg!
Jeg er gretten i dag. Drittsur! Det er på uforklarlig vis fryktelig synd på meg og verden kurver oppover akkurat der jeg er.

På sånne dager så har jeg lyst til å lete fram alle mulige feil som finnes i tilværelsen (og det er IKKE vanskelig). Mens jeg drømmer om kilovis med sjokolade og dyne og film...
Jeg har lyst på stryk, kos og pjusk og at noen skal fortelle meg at jeg er den beste i verden.
På sånne dager forteller ingen meg det, de forteller meg alt det andre.

Så nå skal jeg sitte her og bade meg i selvmedlitenhet en liten stund, mens jeg håper at drømmemannen skal komme ridende inn på kontoret på en sjokoladehest. Da, kanskje, hadde jeg blitt glad!

torsdag 3. april 2008

Kamikaze-syklister og Sjokolade-fondant...

... er for øyeblikket to ytterligheter av en tidlig vår med gode dager. Jeg begynner selvsagt med det verste, for da blir det jo bare bedre....

Kamikaze-syklistene, disse spandex-kledde, hjelm-befengte, solbebrillete, stort sett mannlige selv-og andre morderne!
Tror de at fordi de ytre sett er sprekere enn oss andre mer dødelige, så har de ikke regler å forholde seg til? Som for eksempel trafikkregler?
Hvis jeg noen gang får tak i en Kamikaze-syklist, (noe som selvsagt er svært lite sannsynlig, de er jo åleglatte og raske små kryp) så skulle jeg lagt ham i bakken og hoppet på solbrillene, hjelmen, spandexen og pumpa, mens jeg tygget i stykker sykkeldekkene hans... Da hadde jeg sikkert kommet på TV også, i en kulere utgave enn den eksisterende norsk i Danmark-snutten...

... La meg heller snakke om Sjokolade-fondant, med fare for å høres ut som Hanne Krogh, så kan det jammen meg være lykken... Å sitte på Caféen hos damene på hjørnet sammen med M, spise fantastisk god middelhavsmat, drikke Frydenlund og snakke om sånt som bare jenter forstår, og som menn tror at jenter ikke snakker om. Bli varm i kinnene av krydderet i maten og glad i hjertet av at man har ei venninne som har vart siden vi var fire år og tok feil sjøstøvler på søndagsskolen.
Også avslutte kvelden med å dele en Sjokolade-fondant sitte og fnise over en tallerken mens det er kveld og det fortsatt er lyst ute...

Hvordan løse den gothiske knute...

... en problemstilling jeg ble sittende å lytte til på bussen i dag. Selv trodde jeg ikke knuten nodvendigvis var gothisk, men det er sikkert lurt å kunne løse den uansett.

Min knute i dag er:
- en deadline som er på mandag. Jeg kan ikke så langt jeg ser klare å få ferdig det som skal leveres ved egen hjelp. Da må jeg mase på noen som ikke har tid, og ikke utsette og vente på at det løser seg selv. Fryktelig... Hugge knuten, altså... *grøss*

Får sette i gang med huggingen.

Sol

(altså... han på bussen mente gordisk knute, men sa feil... Jeg innser at innlegget her ble i overkant avansert dypt. Jeg skjønte det nesten ikke selv. Men det var morsomt! Så det så!!)

onsdag 2. april 2008

Hun som...

... aldri skulle ha mobiltelefon, pc, dvd-spiller eller blogg, har med dette anskaffet meg alle disse skumle, nymodens tinga. Får jeg nett hjemme nå, så er jeg solgt...

Er jeg inspirert? Av alle bloggene rundt meg? Har jeg fått blogg-smitte?

Eller er det så enkelt som at jeg har så utrolig mange ord inni meg, og at jeg trenger å få dem ut, og på denne måten slipper jeg forhåpentligvis å plage venner, familie og kjente med å skulle fortelle dem alle de morsomme små episodene som gjør livet så rikt.

Jeg gleder meg daglig over hvor mye verre folk har det enn meg, hvor tungvint de klarer å leve livet og i slike øyeblikk hever jeg meg over hvermannsen og føler meg riktig ovenpå og selvtilfreds.
Dette går selvsagt som regel fort over.

I går var det paret på Ikea som gledet meg i flere timer. Paret på Ikea som sto i gardinavdelingen og kranglet. Han mer sedat og hun superdupersinna. Hun ville nemlig ha "Distré gardiner!" mens han foretrakk mønster... Hun, kvinne som hun var gav seg ikke...
Den undersøkelsen jeg en gang leste over prosentandelen av samlivsbrudd som kan spores tilbake til handletur på Ikea, dukket raskt opp i hukommelsen...

Jeg gikk lystig rundt i lysestakeavdelingen og fniste for meg selv...

Ellers er livet gildt om dagene, ikke bare fordi jeg er så mye bedre enn alle andre, men også fordi det er så mange gode ting som skjer.
Jeg har vært på sirkus, jeg har lekt i snøen, jeg har kjøpt min første designer kjole, jeg er tante og jeg skal snart i bryllup og jeg har fått ny jobb....

Sol