Allerede jul?

... og vips så er den over?

De single søsknene har hatt familiejul med moren, pappa og farmor. Pinnekjøtt, prat og pakker. I hovedsak koselig, selv om storesøster måtte bite i seg et par forholdsvis krasse kommentarer da sjefsgaven til moren fra broren ble avdekket... Det store Terapispillet...
Skulle du lure på om spillet har vært tatt i bruk, er svaret selvsagt ja. Og skulle du videre har noen spørsmål angående hvem av familiens medlemmer som er den beste terapeuten, så er det selvsagt undertegnede. Etter flere timer med spill, ble jeg utnevnt til den som er gjennomterapeutisert, noe jeg selvsagt har hevdet hele tiden.
Ellers har nå de vellykkede inntatt huset, altså de gifte med barnet. Så nå har fokuset blitt noe flyttet over på barnebarn og svigersønn.
Deilig!

Jeg hater å fryse...

.... det er så kaldt, så kaldt så kaldt. Jeg kan ikke pynte meg, men ser ut som en fjell-ape...
Han har så rett så rett italieneren som sa at i Norge så går vi over til å bli intetkjønn i månedskiftet oktober/november, og forblir det fram til april/mai.
Da oppdager man plutselig, på nytt at det finnes både kvinner og menn i dette landet...

Fram til da får jeg fortsette å innhylle meg i skjerf, lue, votter, ullsokker, store støvler og prøve å piffe opp med litt stivfrossen lipgloss... Jeg vil ha sol på kroppen, og i hjertet....

Er trikken ute eller inne?

Den tanken slo meg i dag morges... Det er tydelig endel, og selvsagt er disse alle kvinner, som mener at trikken er ute. Derfor snakker de med utestemme.

Muligens er jeg tidvis nysgjerrig og liker å lære nye ting, men altså: Navn på naboer, adressene deres, hvor de har studert, navn på ungene deres og hvor de har studert, samt sykdomsforløp, gjerne litt pinlige sykdommer som har sitt utspring rent anatomisk syd for ekvator... Jeg trenger ikke vite det! Jeg vil ikke vite det! Jeg vil sitte helt stille med kaffen min...
Er det greit?

Knurrer stille sånn en fredagsmorgen...

Kattunge-Sol...

... da jeg våknet i dag var jeg så superdupertrøtt at det føltes som om noen hadde løsnet ansiktshuden min og flyttet den rundt sånn at den ikke passet helt...
Jeg trodde det var ille nok, inntil jeg så meg i speilet. Jeg hadde ikke øyne, jeg så ut som en nyfødt kattunge.
Kattunger kan være søte, men slike hovne øye-løse små kryp som jeg så ut som i morges er ikke noe å hoppe i taket etter.

Nå sitter jeg ganske stille på kontoret med en bøtte kaffe, og later som at sminke hjelper mot alt.

Ellers har man deltatt på quiz og oppnådd foreløbig lagsbeste resultat!

Stupedamene RULER!

Titter forsiktig og litt flau innom...

Da er det jaggu blitt høst! Sånn vakker klar og kald høst, med gule blader, høy blå himmel og nattefrost.

Og jeg "true to form", fryser jo selvsagt nesten i hjel hver dag.

Jeg er glad- ting skjer og er gode. Jeg har fått ny jobb, i et ingeniørfirma, og trives. Jeg har feiret bursdagen min, med heidundrande jentefest og bobler i glasset. Gode gaver og lek og moro.

Jeg har vært på kino og sett på ei ku og en kråke med et barn på to år og åtte måneder. Det nærmer seg vel høstens høydare...

Dagens på vei til jobb opplevelse var en sånn lykkelig trikkesjåfør, som tydeligvis elsker jobben sin...
"NÅR DØRA LUKKA, JEG KJØRE, NYTTER IKKE BANKA! DØRA LUKKE AUTOMATISK!!!"
Inkludert denne tiraden samt et nært sammenstøt med en buss, ble ikke morgenen akkurat kjedelig....


Skal gjøre tapre forsøk å skrive oftere i blogg...

Stavanger-Service???

Jeg har en teori, men er usikker på om denne stemmer. Jeg er overbevist om at Siddiser er Norges svar på franskmenn. De er kun høflige og hyggelige med folk som snakker på samme måte som dem.
Hvis ikke går service, smil høflighet og hyggelighet på trynet ut bakdøra, og de er onde små kryp...
(jeg og kollega var i Stavanger i går, om dette ikke kom tydelig fram i teksten over)

Eksempel 1:

Lavt blodsukker på kollega og meg, stiller oss i kø på 7eleven for å kjøpe ei bolle og en kaffe hver. Bak disken står det en neseplukkende, nebbete, lubben liten fregne og ser på oss som om vi var noe av det mest idiotiske hun har sett...
Kollega (med Oslodialekt): "Vi vil gjerne ha en cappuciono, en latte og to boller"
Jeg (med sørlandsdialekt) "Ja kaffe må vi ha!"
Nebbelubba: (bruker infernalsk lang tid på å gjespe, klø seg ekle steder og dille med kasseapparatet) "Øhm, syttifem kronår!"
Kollega: "For to boller og to kaffe?"
Nebbelubba: "Ja, då fekk dåkkår sånn meny!"
Jeg: "Meny? Skal ikke det være billigere da?"
Nebbelubba: "Jammen faan, eg kan vel ikkje håveregning fordi om eg står i kasså!"
Jeg: "Men da vil vi jo heller ha tre boller, for det er jo billigere!"
Kollega: "Ja, det er jo rart at to boller og to kaffe blir dyrere enn tre boller og to kaffe!"
Nebbelubba: "ALTSÅ! Tri kaffi, og to bollar det blir syttifem kronår!"
Vi: "TRE kaffe?"
Nebbelubba: "Ja! Det sa hu!" (peker på meg)
Jeg: "JEG?"
Nebbelubba: "JA! OG eg kan vel for faan ikkje slå ud ting frå kasså!"
Kollega: (med isrøst) "Gi oss ei ekstra bolle, også finner vi kaffe selv!"

Eksempel 2:

Etter dette gikk kollega ut på buss-stasjonen og bort til ei ledig luke og sa:
"Jeg skal ha to billetter til Haugesund, takk"
Bussbillettkjerringa: "He du kølapp?"
Kollega: "Nei..."
(trekker kølapp, og har atten stykker foran seg i kø)
Kollega: "Jeg skal ha to billetter til Haugesund, takk!"
Samme bussbillettkjerring: "Dei selge ikkje eg, dei må du kjøba på bussen! Det e den kvide som står der ude"

Eksempel 3:

Nå begynner vi å bli en smule irritable, i høyhælte sko og med tre minutter to spare, løper vi til den hvite bussen...
Jeg (heseblesende til bussdude): "Skal du til Haugesund?"
Bussdude: "Ser det sånn ud?"
Kollega: "Hæ?"
Bussdude (ropende) "SER DET SÅNN UT?"
Jeg: "Det vet da ikke jeg, for pokker! SKAL DU TIL HAUGESUND ELLER IKKE?"
Kollega: "Vi fikk beskjed om at den hvite bussen gikk til Haugesund!"
Bussdude: "Det e vel'kje mi feil at eg har ein kvide buss!"
Jeg (roligere): "Vet du hvor bussen til Haugesund går fra?"
Bussdude: "Pleier vel å gå fra spor fira, den"
Kollega (langsomt): "Vet du hvor spor fire er?"
Bussdude: "De står merka, og dåke kan vel lesa?"
Jeg: "Takk!"...

Vi rakk bussen...

Jeg er så glad at jeg nesten...

... sprekker... Jeg skal ha ferie, og på tross av dillesliten, så er jeg ikke lenger er helt skutt, men trøtt og blid. Deilig kombo.

Sitter og fabulerer om hva jeg skal gjøre i kveld, gleder meg faktisk til å bare være meg, jeg er jo ikke så verst gild å henge med. Litt vin i vinduskarmen, titte på lykkefilmen om "the Dude", eller kanskje lese bok, høre på Cohen, eller kanskje danse til Abba til Frøken Moe banker i taket eller finner fram trekspillet i ren og skjær protest... Hvem vet... kose seg glugg, iallefall...

Ferien blir vakker med sjø og sørland og sol, og litt Oslo, og ingen voldsomme planer, autisten i meg har godt av det... ta ting på sparket... *skrekkblandet fryd*

Ferieklar?

Som nevnt tidligere så skjer mye av livet mitt på busstoppet... I dag morges satt jeg og hang og plutselig stopper bussen, døra går opp og bussduden roper; "Hei, ska du'kje på jobben i dag?" Jeg spratt (?) opp og grep med meg kaffen og tumlet inn på bussen...
Min venn bussduden, med tidenes sortfargede hockey så på meg, smilte og sa, "Ja, de' e kanskje på tide med ferie for dæ nå?"

Har hatt noen gode ferieopplevelser...

Cohen-konsert med lillebror på Bislet-stadion, var bare helt himmelsk. Ingen over ingen ved siden, de gamle er gamlest, alder ingen hindring osv osv osv...

I går var T og jeg på Mamma-Mia, koseligere blir det ikke... *sukker*

Dress og Sykkelhansker...

... ser utrolig teit ut!

Jeg observerer tydeligvis mye når jeg venter på bussen, men han superkjekke fyren som syklet i full fart nedover Ullevållsveien i dag, i lekker dress med klyper på anklene og røde sykkelhansker, han så DUST UT!

Det er alt jeg har å si om den saken.

Ellers er jeg sur fordi man ikke kan reise på ferie til Italia alene og betale halvparten av det to personer betaler...

Verdens fineste øredobber...

... morgenglimt:

Lita jente på busstopp til meg: "Du hadde verdens fineste øredobber!"

Jeg: "Ja, jeg vet det, er ikke de superfine?"

Hun: "Det er pappan min, han har ikke kjærest!"

Jeg: "Æh" (insert idiotic grin)

Så kom bussen...

Han, til jenta: "Vi skal IKKE på den bussen!"

Hun: "Men pappa, sånn må du gjøre, hun smilte jo hun!"

Oslo-jubel...

Hvilke andre byer kan du sykle til stranda, grille i parken, reise på båt og øytur, dra til skogs, bade i fersk eller saltvann etter humør, gå på kafe, kjøpe melk til alle døgnets tider, sitte i vinduskarmen og nyte folkeliv, gå på kino, museum eller utstilling...

Veldig fornøyd med Oslo i dag, merker jeg...

Plutselig juni...

... og det er ikke få ting jeg har lært den siste tida...

Av mannen på T-banen lærte jeg gjennom observasjon at man kan bruke et bøyd bankkort som grafse, og grave dypt og inderlig i nesa, og finne store og skjulte skatter...

Ved å jente seg i meste laget på 17. mai lærte jeg at det går an å ha det gøy i 18 timer. Man har det da ikke nødvendigvis like gøy 18.mai, selv om noen banker på døra med cola, dispril, kaffe og frokost...

At våren og forsommeren er mye mer levende når man opplever det med en to-åring. Vannet er klarere, himmelen er blåere, det finnes utrolig mange dyr i plenen og i buskene, og blomster lukter godt...

Det er fint å ha en jobb hvor man lærer nye ting ved å gjøre ting man aldri hadde trodd man skulle gjøre...

Det finnes menn man klarer å sjarmere, og de løper ikke nødvendigvis i full fart opp bakker eller foran trikker, selv om de finner ut at sjarmen var sjarm og det var det...

Jeg får gnagsår på samme sted hver vår. Dette innlegget bør leses igjen neste mars slik at jeg kan kjøpe inn nødvendige remedier.

Nå skal man jobbe igjen.

Neste blogg-opphold blir ikke like langt.

Dynemonster og Sussedyr...

... jupp, man har selvsagt lekt igjen. Leking er fryktelig undervurdert, og man burde gjøre det mye oftere.

Jeg begynte lørdagen med nettopp leking, frokost og familie. S syns Sussedyret var hakket skumlere enn Dynemonsteret. "Ikke komme ta deg!"

Etter frokost tok jeg toget til Asker og landtud hos og med T. Vi fulgte skikk og bruk regelen om klokken 1400, grillet og spilte TP. Da klokken ble 1630 tok jeg på meg caps, og kjolen kravlet over knærne. Da vet man at jeg er rimelig avslappet... Det finnes til og med billedbeviser på meg i caps. Skremmende...

Søndag møtte jeg moren og pappa på Oslo S, selvsagt hadde de gått ei stund i feil retning. Det store runde hvite skiltet med en blå T inni, er jo bare hengt opp for moro skyld. Da de i tillegg hadde sett feil på bussrutene, ble det til av vi ble sittende og drikke kaffe og kose oss.

Og mandag, pinsedagen hadde jeg H på besøk i vinduet. Vi satt og dinglet med bena spiste sushi og drakk hvitvin. Helt ubetalelig ypperlig koselig og stas...

Nå er det uke, og koselig på jobben, ting skjer og god stemning:)

Til orientering: Menn på over femti år som løper i full fart (LØPER) når de ser deg på andre sida av gata og som også sykler i full fart oppover bakke når de ser deg er UFATTELIG PATETISK!

("Who would have thought the old man to have so much speed in him?"
Fritt etter Shakespeare)

Hale...

...kunne sikkert på sett og vis vært hyggelig og nesten morsomt å ha.
På engelsk er jo, "She's got a nice tail!" for et kompliment å regne...

Men for øyeblikket sitter jeg her med røde ører og skamfull nakke, etter uvitende å ha gått "the walk of shame", kanskje bedre kjent som "the paper route."...

Jupp, etter forrige toalettbesøk ble toalettpapiret som jeg hadde på setet, sittende fast i trusa, og hang deretter ut av buksa som en fin liten hale. Der hang den hele lunsjen, som selvsagt ble fortært utendørs... Man var innom Rimi, Bakern og en minibank, gikk fram og tilbake foran alle de pene solbebrillede menneskene som satt foran "Kaffepikene" Jada, jada, jada...

For øyeblikket ligger jeg knelende og gnager på linoleumen...

Deilige mai...

... kronesis, sykkelturer, superbleke føtter som forsiktig dyppes ned i krystall-kaldt saltvann (eller det som går for å være saltvann i Oslo)
Farger, glad i hjertet, spise middag ute med venninner, rusle langs Aker Brygge og føle seg ganske pen, få kompliment for nye solbriller av kaffepiken, kjøpe ny rosa lippgloss, overskudd, ha helg når det er helg, fnise, kino og varm og myk som skum inni...

Dette bildet...

... måtte bare inn i bloggen. Er så god stemning i det. Det syns at jentene koser seg glugg...

(Ellers ser det ikke ut som hun som sitter bak koser seg like mye...)

Mann observert på Sagene med Støvsuger...

... da jeg så den forholdsvis unge og velkledde mannen, som kom ruslende langs kirkegården med en gul støvsuger, litt over halv åtte i morges, visste jeg at dagen kom til å bli bra.
En sånn opplevelse er utrolig god som start på en grå mandag.
De andre på bussen trodde sikkert at jeg hadde mista alle klinkekulene mine, og setene rundt mitt ble på forunderlig vis fort tømt. Men jeg satt nå der og lo for meg selv.

Ellers strålende helg.
S'lek og overnattingsbesøk. Putepasta var en slager. Det samme var det da tante mistet spagetthisausen så det rant nedover veggene, da trodde jeg jenta skulle le seg i hjel.
Vi så på Tiger'n, gikk tur og kjøpte tannbørste: "Ikke rosa, næææææææææææææi! Bare BÅ!" så vi måtte kjøpe "bå" tannbørste.
Vi spiste sjokolade (bare litt!), og bygget hus i senga som vi lekte inni. Ellers lærte jeg henne å headbænge, skjele og bruke øyenskygge... (Bare på lissom, K, lover!)

Lørdag dro vi til Bygdøy på loppis med M. Hadde niste og det er alltid stor stas med "Afrika" på skiva. M som har ei søster som er Montesorribarnehagepedagog kunne fortelle at man ikke skal gjenta de gale tingene ungene sier, for da lærer de aldri rett. Men etter to sekunder var hun like sjarmert som meg over "Afrika", så nå sier vi bare det.
Loppemarkedet var ikke så veldig tøft, men moro å leke, de har en super rutsjebane på Bygdøy skole, og for de av oss som veier over 13 kilo ble farten upåklagelig, og man hoppet superlangt!
Tror jeg må tilbake og rutsje mer!

Søndag selvangivelse, stolt! Så jenting, tur og middag med H og Kr.... Sabla god mad! Jeg ble helt salig! Hurra!!!

Kaffe og koma...

... altså, når man har kommet til fræddan i ei lang uke, og man, med vekslende hell har gjort sitt beste for å se presentabel'ish ut, står på trappa, det er tåke og grått, man tar de første skritta mot Kaffebrenneriet og ser at det er stengt, da faller verden i grus et øyeblikk...

I tåkeheimen sto en liten kaffepike og så forferdelig knust ut, og kunne fortelle at han med nøkkelen hadde forsovet seg. Og det var tydelig at hennes morgen var verre enn min... Hun hadde øvd på unnskyldningstalen for å si det sånn...

Men med fare for å falle i koma før klokka ni, måtte jeg ta veien om en annen kaffesjappe, og om enn ikke like god, føltes dagen redda, og nå har sola tittet fram også.

... og ikke minst jeg skal leke i helga, barnevakte og bedrive de velkjente aktivitetene "Hvor er Tjafs?", "Tjafs håppa!", "Bjønen såbål" og ikke minst "Bygge Tån!"
Gleder seg!

I grunn bra...

... gode ting kan være å se den første utsprugne bjørka... Som farfar pleide si; "Nå lyser bjerkan i Bjerkelunden, da e de vår..."
Og det er det.

..en annnen god ting er frøken Moes Bløtekake, jupp med stor B. Den ble jeg faktisk lykkelig av å spise. Om lykken kan være kake, og det tror jeg tidvis den kan.

...noe annet jeg har funnet ut er at man faktsik ikke dør av, og da er det jo i grunn bra, siden man ikke dør av det, altså. Er å tørre og innrømme at man er dårlig på noe. Jeg suger lut når det kommer til excel, og rundt meg har jeg mennesker som syns excel er (quote unquote GØY!) Hva gjør man da?
Så nå har jeg sittet her i to dager med et superduperteit skjema, og manuelt tastet og slettet og sortert og herjet. Og så ser jeg at alt er feil. ALT.
Mine valg er da følgende: A) gi meg B) spørre om hjelp C) ringe Toril D) gjøre alt på nytt E) sutre litt til kollega....

A og B er selvsagt er ikke en option, så jeg gikk først for E før jeg ringte T. Og mens jeg sto der og prøvde å få støtte for valg D) kom min nye helt inn fra nabokontoret og bare fiksa. Jeg spurte ikke en gang. Han bare hjalp. Og jeg døde ikke av å ta i mot hjelp. Ganske fint å se igrunn... Hm....
En annen ting jeg fant ut er at mine antagelser om at jeg suger lut, faktisk ikke stemmer helt, jeg dobbeltsuger lut. Jeg har aldri følt meg så blond i mitt liv, som da helten satt seg til og hjalp meg. Jeg fikk akutt heliumstemme, hetetokter og rødming... Hmf...

Fu og bukse...

... vel vel, på vei til bussen i dag mista jeg buksa. Akkurat nå har jeg ikke så mye mer å si enn akkurat det.
Mye som tyder på at buksa ikke henger på fua lenger... Heldigvis hadde jeg en sikkerhetsnål i veska, og klarte på finurlig vis å henge buksa fast i trusekanten. Ikke en optimal løsning kan man trygt si...

Jeg skal sitte helt stille ei stund nå, og fnise litt til av dette, kjenner jeg...

Man...

... bør ikke ha for langt blogg-opphold. Da går fort viktige ting i glemmeboka, og ikke i bloggen. Samtidig så er det så mye som har skjedd at man ikke vet helt hvor man skal begynne...

Bryllupet, for å ta det viktigste først, jeg var hot! Selv om jeg ikke rakk å sette opp håret var jeg megahot! Alt var en suksess, fra kjole til franske negler...

Resten av bryllupet... Lillesøs var så vakker at jeg gråt, brudepika var helt utrolig søt og vakker og litt sånn tankefull som passer for en to-åring, brudgommen var misunnelsesverdig kjekk... (Ikke det at jeg vil være kjekk, men jeg kunne gjerne hatt en tilsvarende kjekk mann)

Kirkedelen gjorde veldig inntrykk på meg, brudeparet hadde på sitt eget vis fått denne biten til å bli sin helt egen. At venner og søsken bidro, at man sang "Når det stormer" med bevegelser og at organisten spilte utgangsmarsj av Kings ble utrolig godt i hjertet mitt...

Koste meg ellers glugg i hjel på festen fikk to blide kjekke onkler til kavalerer, ble oppdatert på liv og levned til tidligere elverer og vært sammen med sjelden sett familie.

Mat god, vin god, pønt superduperfin (både min og Ks, but of course), stemning god, sangheftet med beskrivelse av gjester 13 på lykkeskalan (selv om man kanskje ikke kan bruke den i en sånn sammenheng...)

Tusen takk Beitus og Brudgommen som alltid nevnes med fullt navn har jeg nå forstått, for at jeg fikk være med på festen!

Sol

150 hvite, kontra 10 gule...

... finn 141 feil!

Mitt stort sett vennlige sinnelag, og sedate vesen (når man ser bort fra hva jeg har lyst til å gjøre med Kamikaze-syklister) fikk seg en knekk i dag.
Til pynting av kirke og bord har jeg bestilt blomster, for lenge siden (sier ikke så mye om typer og sånt, i tilfelle bruden har smuglesnings-tid)

Filledama i blomsterbutikken, som forøvrig har samme navn som meg, en SKAM! bekreftet bestillingen senest mandag. Da jeg ringte i dag for å høre når jeg kunne komme å hente i morgen, sa hun: "Altså, nå æ de sånn at æ lissom ikke har fådd noen hvide, men æ har fådd noen veldi fine gule, ti støkkår!"

At jeg er sen til å bli sint var nok på sett og vis bra for navnesøstera. Hadde hun vært i nærheten kunne hun helt sikkert ha blitt skadet, stygt!

Jålejente? Hvem jeg?

... i går slo tanken meg, hvem pynter man seg for?
Nå har jeg trålet gatelangs i ukesvis for å finne alle de perfekte sakene som kan gjøre meg vakrest mulig til bryllupet.
Og hva må da til, for å bli vakker?
Følgende, nemlig:
Kjole (but of course)
Strømpebukse (7 derniere må vite)
Askepottserum (for strammere, yngre og vakrere hud)
Ny sveis (blondere)
Stelte bryn (for et åpnere ansikt)
Pene negler (ikke for lange)
Concealer (for et åpnere, direkte, våkent blikk)
Øredobber (som skal matche sko og armbånd)
Ring (som må matche øredobbene)
BH (utgikk grunnet ugunstig størrelse, dvs man bruker det man har)
Jakke, veske, sko og armbånd har jeg...

Konklusjonen er jo at penere enn jeg kommer til å bli nå, det blir man ikke. Og for hvem?
Onkler, akademikere og psykologistudenter?

Greit, her kommer ukens selvinnsikt, jeg pynter meg for selvet... For å vise meg selv at jeg ikke er så verst, og at jeg kan "clean up pretty nicely", også er det gøy.
Jeg innrømmer det, selv uten tortur... Ingenting slår å jente seg noe så sinnsykt som jeg har gjort i det siste! Hurra!!!!

Buss og Bling...

Når man våkner tidlig dagen etter en drittdag, er ganske våken, ser at sola er på vei opp og at magen kjennes rimelig flat, da føles livet straks og med en gang bedre...

Så tusler man avgårde til bussen, med en trippel latte (også kalt milk-shake) i hånda og ser at trærne på St. Hans haugen har fått det lyset gjennom seg som betyr vår.
Da kan ikke engang en forsinket, stappfull buss skade humøret nevneverdig. Spesielt ikke når man står der, balanserende med kaffe, veske og lett svikt i knærne, og plutselig får en hel, pen, ren og velduftene svenske over seg. Du registrerer alt dette, mens du holder på kaffen, kjenner armene hans gripe tak for ikke å tryne, før dere begge får akutt fnisebyge og du mumler: "Intim før åtte, heia Sverige!"

Også kommer man på jobb, og ser at livet her faktisk heller ikke er så himla svart. Og den søte dama i resepsjonen har med bling til meg! Bling som gjør livet verdt å leve... Nå har jeg kjøpt verdens lekreste øredobber! Hurra for bling og Buss-svensker...

Mandags-sur og sjokoladesyk

Klyyyyyyyyyyyyyyyyyyynk! Stakkars stakkars stakkars meg!
Jeg er gretten i dag. Drittsur! Det er på uforklarlig vis fryktelig synd på meg og verden kurver oppover akkurat der jeg er.

På sånne dager så har jeg lyst til å lete fram alle mulige feil som finnes i tilværelsen (og det er IKKE vanskelig). Mens jeg drømmer om kilovis med sjokolade og dyne og film...
Jeg har lyst på stryk, kos og pjusk og at noen skal fortelle meg at jeg er den beste i verden.
På sånne dager forteller ingen meg det, de forteller meg alt det andre.

Så nå skal jeg sitte her og bade meg i selvmedlitenhet en liten stund, mens jeg håper at drømmemannen skal komme ridende inn på kontoret på en sjokoladehest. Da, kanskje, hadde jeg blitt glad!

Kamikaze-syklister og Sjokolade-fondant...

... er for øyeblikket to ytterligheter av en tidlig vår med gode dager. Jeg begynner selvsagt med det verste, for da blir det jo bare bedre....

Kamikaze-syklistene, disse spandex-kledde, hjelm-befengte, solbebrillete, stort sett mannlige selv-og andre morderne!
Tror de at fordi de ytre sett er sprekere enn oss andre mer dødelige, så har de ikke regler å forholde seg til? Som for eksempel trafikkregler?
Hvis jeg noen gang får tak i en Kamikaze-syklist, (noe som selvsagt er svært lite sannsynlig, de er jo åleglatte og raske små kryp) så skulle jeg lagt ham i bakken og hoppet på solbrillene, hjelmen, spandexen og pumpa, mens jeg tygget i stykker sykkeldekkene hans... Da hadde jeg sikkert kommet på TV også, i en kulere utgave enn den eksisterende norsk i Danmark-snutten...

... La meg heller snakke om Sjokolade-fondant, med fare for å høres ut som Hanne Krogh, så kan det jammen meg være lykken... Å sitte på Caféen hos damene på hjørnet sammen med M, spise fantastisk god middelhavsmat, drikke Frydenlund og snakke om sånt som bare jenter forstår, og som menn tror at jenter ikke snakker om. Bli varm i kinnene av krydderet i maten og glad i hjertet av at man har ei venninne som har vart siden vi var fire år og tok feil sjøstøvler på søndagsskolen.
Også avslutte kvelden med å dele en Sjokolade-fondant sitte og fnise over en tallerken mens det er kveld og det fortsatt er lyst ute...

Hvordan løse den gothiske knute...

... en problemstilling jeg ble sittende å lytte til på bussen i dag. Selv trodde jeg ikke knuten nodvendigvis var gothisk, men det er sikkert lurt å kunne løse den uansett.

Min knute i dag er:
- en deadline som er på mandag. Jeg kan ikke så langt jeg ser klare å få ferdig det som skal leveres ved egen hjelp. Da må jeg mase på noen som ikke har tid, og ikke utsette og vente på at det løser seg selv. Fryktelig... Hugge knuten, altså... *grøss*

Får sette i gang med huggingen.

Sol

(altså... han på bussen mente gordisk knute, men sa feil... Jeg innser at innlegget her ble i overkant avansert dypt. Jeg skjønte det nesten ikke selv. Men det var morsomt! Så det så!!)

Hun som...

... aldri skulle ha mobiltelefon, pc, dvd-spiller eller blogg, har med dette anskaffet meg alle disse skumle, nymodens tinga. Får jeg nett hjemme nå, så er jeg solgt...

Er jeg inspirert? Av alle bloggene rundt meg? Har jeg fått blogg-smitte?

Eller er det så enkelt som at jeg har så utrolig mange ord inni meg, og at jeg trenger å få dem ut, og på denne måten slipper jeg forhåpentligvis å plage venner, familie og kjente med å skulle fortelle dem alle de morsomme små episodene som gjør livet så rikt.

Jeg gleder meg daglig over hvor mye verre folk har det enn meg, hvor tungvint de klarer å leve livet og i slike øyeblikk hever jeg meg over hvermannsen og føler meg riktig ovenpå og selvtilfreds.
Dette går selvsagt som regel fort over.

I går var det paret på Ikea som gledet meg i flere timer. Paret på Ikea som sto i gardinavdelingen og kranglet. Han mer sedat og hun superdupersinna. Hun ville nemlig ha "Distré gardiner!" mens han foretrakk mønster... Hun, kvinne som hun var gav seg ikke...
Den undersøkelsen jeg en gang leste over prosentandelen av samlivsbrudd som kan spores tilbake til handletur på Ikea, dukket raskt opp i hukommelsen...

Jeg gikk lystig rundt i lysestakeavdelingen og fniste for meg selv...

Ellers er livet gildt om dagene, ikke bare fordi jeg er så mye bedre enn alle andre, men også fordi det er så mange gode ting som skjer.
Jeg har vært på sirkus, jeg har lekt i snøen, jeg har kjøpt min første designer kjole, jeg er tante og jeg skal snart i bryllup og jeg har fått ny jobb....

Sol