Toscana og Moren...

... her skulle man selvsagt ha skrevet daglig, under Toscana oppholdet altså. For det er masse å fortelle om, glimt og gleder, latter og hyle latter.
Jeg har en utrolig gild mor, noe flere av de vi traff på var enige om. Hadde hun fått en eneste "skjønnhetskommentar" til hadde jeg kaldkvelt budbringeren. Jeg mener, alvorlig talt, hvor ble det av MIN oppmerksomhet????
Tar i denne omgang med dette glimtet:

Siste dagen tok vi taubane opp til en liten landsby på toppen av et fjell. Det vil si, jeg dro opp, fant en fortauskafé med hvite bobler og ringte Moren. "Er det en by?" spurte hun skeptisk "Blir eg brun?" Jeg kunne orientere henne om at hun var dum dersom hun ikke kom.
Etter å ha boblet litt til tok vi en rundtur i landskapet, det var ikke mye by der.
Vi fant en mur ved en olivenlund som lå i nedoverbakke, med utsikt over dalen vi bodde i omkranset av fjell. Gresset var grønt, det var fullt av blomster og summende innsekter, og ikke minst SOL. På to sekunder hadde Moren flekket av seg blusen og lå i velkjent "no skal eg bli brun!" positur. Her vil jeg påpeke at hun hadde bikini under, det hadde hun hele tiden egentlig. Sånn i tilfelle.
Jeg var noe mer moderat, og satt i singlet.
Da kom det luskende en bitteliten tannløs tass med hønsemat. Han så på meg, så så han på Moren, så begynte han og flire også sa han: "Ja, det er jo sol, det skal dere ha!"
Han sa det på italiensk, selvsagt. Så vi regner med det var det han sa....