... i natt, da jeg lå i min dypeste søvn, våknet jeg brått og akutt av et skrekkelig bråk utenfor. Så skrekkelig var det at jeg hoppet ut av senga i ren og skjær panikk, sikker på at det var minst Svineinfluensaen, Taliban og Dommedag.
Så var det bare russen. TEITE DUMME RUSSEN! Min park er ikke et sted å ha fest midt på natta! HØRER DERE???
Bryr de seg ikke om å få eksamen og oppføre seg som folk? Pføy!
Ellers var helga god, dessverre var G veldig skuffet over at han ikke er nevnt ofte nok i bloggen. Så under følger et hymne til G
G og mormor
Er det nokon som passar for deg?
Er det nokon som passar for meg?
Eg trur nok helst, at med hjortepels,
så blir du og eg best med vest
...til fest!
Kjære G du er vakker og skjønn
og eg, eg har brevkurs i søm
Du og eg det blir flott
og saman får me det godt
På ein båt på havet så blått
Eg skal passe på deg så du får
solkrem, kaffe og plaster på sår
så får du sei til meg at modne kvinner er best
både med og helst utan hjortevest.
Helsing og kjærleik frå
Mormor
mandag 27. april 2009
torsdag 23. april 2009
Through the looking glass...
.... jupp, jeg følte meg en smule som Alice i dag morges. Kom ruslende ut døra som sedvanlig, stilte meg i kø på Kaffebrenneriet, og tittet litt sånn ufokusert ut vinduet.
Der satt det en far og en sønn. Far iført sykkelhjelm, og sønn iført brannmannshjelm.
De satt bare der, helt stille med hvert sitt pledd rundt skuldrene og drakk av hver sin pappkopp. Jeg ble helt fiksert, og så begynte jeg å smugfnise.... God start på en tordag i grunnen...
Der satt det en far og en sønn. Far iført sykkelhjelm, og sønn iført brannmannshjelm.
De satt bare der, helt stille med hvert sitt pledd rundt skuldrene og drakk av hver sin pappkopp. Jeg ble helt fiksert, og så begynte jeg å smugfnise.... God start på en tordag i grunnen...
onsdag 22. april 2009
Jeg har vært på kurs...
... et av mine nyttårsforsett var at jeg skulle være flinkere til å bevege meg utenfor egen komfortboks... OG jeg skulle begynne å melde meg på kurs. Jeg har hørt og lært at det er på kurs man treffer menn, nemlig. Kjekke, single, flotte menn på over 35, de går på kurs, og de gjør det for å treffe damer, de lengter etter damer som meg, samtidig som de utvider sin allerede vide horisont.
I går var jeg på kurs, jeg var på Linedance kurs. (Her kan du ta pause og fnise og hikste og le så mye du vil) Man kan vel slå fast at noen overvekt av single menn over 35 var der ikke. Derimot var vi fem venninner. Utenom oss så var det tre andre venninner. De var på nybegynnerkurs for syttiende gang, og syns dette var livets lykke. De hadde boots fra femtikronersmarkedet på Veitvedt, oransje hud, stramme dongeribukser og bleika hår. Og var supersøte!
Vi hadde det faktisk rasende festlig. Hoppet rund, latet som vi hadde lasso og gønnere. Jeg som har to venstreføtter og utbredt harry-angst hadde utrolig godt av dette. Snakk om å bevege seg utenfor egen komfortboks.
Følelsene vekslet mellom ekstrem flauhet og varm og glad inni. Følte meg litt som jeg plutselig var til stede i en episode av Charterfeber. (tror det var K som sa det først)
Nå har vi fem ganger til på kurs, og ja, jeg gleder meg!
Yiiiiiiiiiiiiiihaaaaaaaaaaaaaaaa!
I går var jeg på kurs, jeg var på Linedance kurs. (Her kan du ta pause og fnise og hikste og le så mye du vil) Man kan vel slå fast at noen overvekt av single menn over 35 var der ikke. Derimot var vi fem venninner. Utenom oss så var det tre andre venninner. De var på nybegynnerkurs for syttiende gang, og syns dette var livets lykke. De hadde boots fra femtikronersmarkedet på Veitvedt, oransje hud, stramme dongeribukser og bleika hår. Og var supersøte!
Vi hadde det faktisk rasende festlig. Hoppet rund, latet som vi hadde lasso og gønnere. Jeg som har to venstreføtter og utbredt harry-angst hadde utrolig godt av dette. Snakk om å bevege seg utenfor egen komfortboks.
Følelsene vekslet mellom ekstrem flauhet og varm og glad inni. Følte meg litt som jeg plutselig var til stede i en episode av Charterfeber. (tror det var K som sa det først)
Nå har vi fem ganger til på kurs, og ja, jeg gleder meg!
Yiiiiiiiiiiiiiihaaaaaaaaaaaaaaaa!
torsdag 16. april 2009
Toscana og Moren...
... her skulle man selvsagt ha skrevet daglig, under Toscana oppholdet altså. For det er masse å fortelle om, glimt og gleder, latter og hyle latter.
Jeg har en utrolig gild mor, noe flere av de vi traff på var enige om. Hadde hun fått en eneste "skjønnhetskommentar" til hadde jeg kaldkvelt budbringeren. Jeg mener, alvorlig talt, hvor ble det av MIN oppmerksomhet????
Tar i denne omgang med dette glimtet:
Siste dagen tok vi taubane opp til en liten landsby på toppen av et fjell. Det vil si, jeg dro opp, fant en fortauskafé med hvite bobler og ringte Moren. "Er det en by?" spurte hun skeptisk "Blir eg brun?" Jeg kunne orientere henne om at hun var dum dersom hun ikke kom.
Etter å ha boblet litt til tok vi en rundtur i landskapet, det var ikke mye by der.
Vi fant en mur ved en olivenlund som lå i nedoverbakke, med utsikt over dalen vi bodde i omkranset av fjell. Gresset var grønt, det var fullt av blomster og summende innsekter, og ikke minst SOL. På to sekunder hadde Moren flekket av seg blusen og lå i velkjent "no skal eg bli brun!" positur. Her vil jeg påpeke at hun hadde bikini under, det hadde hun hele tiden egentlig. Sånn i tilfelle.
Jeg var noe mer moderat, og satt i singlet.
Da kom det luskende en bitteliten tannløs tass med hønsemat. Han så på meg, så så han på Moren, så begynte han og flire også sa han: "Ja, det er jo sol, det skal dere ha!"
Han sa det på italiensk, selvsagt. Så vi regner med det var det han sa....
Jeg har en utrolig gild mor, noe flere av de vi traff på var enige om. Hadde hun fått en eneste "skjønnhetskommentar" til hadde jeg kaldkvelt budbringeren. Jeg mener, alvorlig talt, hvor ble det av MIN oppmerksomhet????
Tar i denne omgang med dette glimtet:
Siste dagen tok vi taubane opp til en liten landsby på toppen av et fjell. Det vil si, jeg dro opp, fant en fortauskafé med hvite bobler og ringte Moren. "Er det en by?" spurte hun skeptisk "Blir eg brun?" Jeg kunne orientere henne om at hun var dum dersom hun ikke kom.
Etter å ha boblet litt til tok vi en rundtur i landskapet, det var ikke mye by der.
Vi fant en mur ved en olivenlund som lå i nedoverbakke, med utsikt over dalen vi bodde i omkranset av fjell. Gresset var grønt, det var fullt av blomster og summende innsekter, og ikke minst SOL. På to sekunder hadde Moren flekket av seg blusen og lå i velkjent "no skal eg bli brun!" positur. Her vil jeg påpeke at hun hadde bikini under, det hadde hun hele tiden egentlig. Sånn i tilfelle.
Jeg var noe mer moderat, og satt i singlet.
Da kom det luskende en bitteliten tannløs tass med hønsemat. Han så på meg, så så han på Moren, så begynte han og flire også sa han: "Ja, det er jo sol, det skal dere ha!"
Han sa det på italiensk, selvsagt. Så vi regner med det var det han sa....
mandag 6. april 2009
Den store bryllupsfesten...
... da var jammen meg bryllupet forbi, bryllupet man har visst om siden man ble spurt om å være forlover for ett år siden.
Så klart var man spente, situasjonen var jo spesiell, og forberedelsene, og spesielt brudgommens humørsvingninger har gjort at folk har tenkt at her kan alt skje. Det gjorde det forsåvidt også, men stort sett var det som skjedde helt greit.
Med visse unntak, som sveisen min for eksempel. Jeg forstår at dette kan virke en smule selvopptatt, men jeg har aldri i mitt liv opplevd en større differanse mellom det man ønsker, det man sier man ønsker og det man får. Mulig jeg har opplevd noe lignende på mannefronten, når jeg tenker meg godt om.
Jeg fikk verdens mest harry bunadssveis, med korketrekkere og bunadsbånd. Men bruden hadde omtrent samme sveis, så da ble vi så fine i sammen, atte!
Bruden ble nydelig, med slør og kjole og tiara, og vakker bukett. Verdens godeste R kom og hentet oss i bil sammen med dattera hans, som skulle være brudepike. Vi måtte jo kjøre til Høvåg om Birkenes, for E-18 var stengt. Noe som forøvrig ble mistenkt til å være et komplott mot brudeparet, da spesielt mot brudgommen.
Lillesøs hadde også ordnet bryllupslunsj til oss, sånn at blodsukkeret holdt seg rimelig stabilt.
Vielsen var vakker, med unntak av at en av gjestene stakk av etter at presten utfordret menigheten på å tolke et salmevers.
Dette var en spøk, men det forsto da ikke alle, og det siste man hørte av vedkommende var, "Nå må e ha ein røyg". Det også var det siste man så av ham, han skulle egentlig vært min bordkavaler, men da fikk jeg pappa i stedet.
Ellers så satte brudgommen seg på feil side av alteret etter å ha blitt gift, men jeg sa til ham at han fikk nå gå og sette seg ved siden av bruden og holde henne litt i hånda, det var lov nå som de var ektefolk. Da hutlet han seg over på rett side.
Fotograferingen og turen dit ble jo også morsom. Brudgommens forlover hadde sportsknapp i Opelen sin, og når man trykket på den kjørte man forbi mange andre biler. Dette på smale veier med dårlig sikt, selvsagt.
Fotografen var dyktig, og forklarte og instruerte godt, så det ble riktig vakre bilder, så langt jeg kunne se. Og selv om det var litt vanskelig innimellom og forstå hvordan man lener seg til et tre naturlig, eller snur seg mot høyre og eller venstre, så gikk det bra.
Da vi ankom det tidligere omtalte tøysehotellet, var det tydelig at her hadde personalet virkelig lagt seg i selen. VIRKELIG! Imponerende service og stell. Men først måtte bruden og undertegnede veldig tisse! Dette trengte bruden mye hjelp til, men vi fikk det jammen meg til det også, med assistanse fra verdens beste lillesøs.
Etter champagne, og masse kos fra tre-åringen, som var helt i taket etter å ha både fått bunad, godtepose og glass med stilk, så gikk vi til bords.
Toastmasteren er og blir et funn. Selv om han kom uten Uma Thurman, som kona hans er helt prikk lik, så fikk han da Maria Mena til bords.
Her vil jeg gjerne skyte inn følgende:
Nei, jeg er ikke Henriette Stenstrup, ja, jeg har hørt det før at jeg ligner, nei du trenger ikke sende melding til meg hver gang hun er på TV og spørre om det er meg, eller si at det ligner, nei det er ikke meg i MIX-reklamen, Elling-filmen eller Seks som Oss, NEI, hun er heller ikke søstera mi, NEI, det er ikke morsomt når den trettende brisne personer kommer knisende og sier:" NÅ VED E HVEM DU LIGNÅR PÅ!"
Hvis ikke du har tenkt å si Kate Winslet, eller Bettie Davies, så SHUT IT!
Bryllupet... *puster* toastmasteren. Han var enormt smart, så vi fikk servert forrett og hovedrett før talene. De var ikke så mange, men for å bøte på det hadde brudgommen laget sanghefte med sanger fra familien som han hadde skrevet selv. Bruden holdt en vakker tale, og hadde skrevet sang også. Dette var faktisk enormt rørende og flott!
Treåringen fortsatte å være i ekstase, hun fikk egen mat med pommesfrittes, og hun fikk en hel servitør for seg selv, og han kom med isbiter hver gang hun ville ha, og det ville hun. I tillegg fikk hun krype under bordet, og sitte på fanget til alle.
Ellers satt jeg vis a vis ei tante som var litt skuffet, både over at kjøttet ikke var skikkelig kokt, og at potetene ikke var skrelt, og at det var vin, og hun var veldig redd for at hun ikke rakk å gå før det ble dans.
Samtidig var hun rasende kul og slagferdig, og utrolig glad i å synge, iallefall plutselig. Hun sang litt likt påhengsmotoren vi hadde på prammen på Ogge.
Da middagen var ferdig, og flere av vennene hadde talt, så var det cognac og kaffe, og titting på gaver, og ikke minst en ekspedisjon til toalettet igjen.
Lillesøs og jeg ble stadig spurt om det stemte at vi var søstre: "Ja for du lignår jo på ho Maria Mena, å du har e nå sett før? På TV kansji? ÅH NEI NÅ VED E DE! DU LIGNÅR PÅ HO DERRE LUBNE.... Å e de ho heidår????"
Kutting av kaken ble det selvsagt, og brudeparet matet hverandre til glede for alle fotografene.
Så dukket bandet opp. Jan Arilds. I matchende flammeskjorter, og elasto-pants i blankt, svart stoff og mokkasiner. De spilte coverlåter av svenske danseband, og av og til noe jeg tror var engelsk.
Brudevalsen klarte brudeparet utmerket! Brudgommen elsker å danse, og det gjorde han.
Og så tok det av på dansegulvet. Det er vel noe med at når man ikke har så høye forventinger, eller legger lista så høyt, så blir det moro.
Jeg danset masse med treåringen, som tok helt av på dansegulvet. I tillegg danset jeg med far, bror, legen, terapeuten, en støttekontakt og ikke minst med brudepikene.
Lillebror fikk en helt egen fanclubb av damer på 40+ som sto i kø for å danse med ham, når han svingte salsahoftene fniste de mer enn en skokk fjortiser. Men han danset mest med Moren, som man jo skal!
Så ble jeg hentet av personalet, og fikk unnskyldning for at de hadde vært en tøyserestaurant, håpet vi var fornøyde nå, og ble invitert til gratis jubileumsfeiring med utdrikningslagdamene. Noe alle utrdrikningslagdamene selvsagt jublet rått over...
Etter det pyntet jeg litt på brudesvitten, før vi prøvde å dra. Først måtte vi slepe treåringen av dansegulvet, noe som var nærmest umulig. Så måtte vi lete etter diverse løse deler til Moren. MEN tilslutt var vi da hjemme, og over nattmat ble vi enige om at jammen var det et rasende festlig bryllup! Treåringen sov med bunaden på, noe jeg på sett og vis hadde lyst til selv også....
Så klart var man spente, situasjonen var jo spesiell, og forberedelsene, og spesielt brudgommens humørsvingninger har gjort at folk har tenkt at her kan alt skje. Det gjorde det forsåvidt også, men stort sett var det som skjedde helt greit.
Med visse unntak, som sveisen min for eksempel. Jeg forstår at dette kan virke en smule selvopptatt, men jeg har aldri i mitt liv opplevd en større differanse mellom det man ønsker, det man sier man ønsker og det man får. Mulig jeg har opplevd noe lignende på mannefronten, når jeg tenker meg godt om.
Jeg fikk verdens mest harry bunadssveis, med korketrekkere og bunadsbånd. Men bruden hadde omtrent samme sveis, så da ble vi så fine i sammen, atte!
Bruden ble nydelig, med slør og kjole og tiara, og vakker bukett. Verdens godeste R kom og hentet oss i bil sammen med dattera hans, som skulle være brudepike. Vi måtte jo kjøre til Høvåg om Birkenes, for E-18 var stengt. Noe som forøvrig ble mistenkt til å være et komplott mot brudeparet, da spesielt mot brudgommen.
Lillesøs hadde også ordnet bryllupslunsj til oss, sånn at blodsukkeret holdt seg rimelig stabilt.
Vielsen var vakker, med unntak av at en av gjestene stakk av etter at presten utfordret menigheten på å tolke et salmevers.
Dette var en spøk, men det forsto da ikke alle, og det siste man hørte av vedkommende var, "Nå må e ha ein røyg". Det også var det siste man så av ham, han skulle egentlig vært min bordkavaler, men da fikk jeg pappa i stedet.
Ellers så satte brudgommen seg på feil side av alteret etter å ha blitt gift, men jeg sa til ham at han fikk nå gå og sette seg ved siden av bruden og holde henne litt i hånda, det var lov nå som de var ektefolk. Da hutlet han seg over på rett side.
Fotograferingen og turen dit ble jo også morsom. Brudgommens forlover hadde sportsknapp i Opelen sin, og når man trykket på den kjørte man forbi mange andre biler. Dette på smale veier med dårlig sikt, selvsagt.
Fotografen var dyktig, og forklarte og instruerte godt, så det ble riktig vakre bilder, så langt jeg kunne se. Og selv om det var litt vanskelig innimellom og forstå hvordan man lener seg til et tre naturlig, eller snur seg mot høyre og eller venstre, så gikk det bra.
Da vi ankom det tidligere omtalte tøysehotellet, var det tydelig at her hadde personalet virkelig lagt seg i selen. VIRKELIG! Imponerende service og stell. Men først måtte bruden og undertegnede veldig tisse! Dette trengte bruden mye hjelp til, men vi fikk det jammen meg til det også, med assistanse fra verdens beste lillesøs.
Etter champagne, og masse kos fra tre-åringen, som var helt i taket etter å ha både fått bunad, godtepose og glass med stilk, så gikk vi til bords.
Toastmasteren er og blir et funn. Selv om han kom uten Uma Thurman, som kona hans er helt prikk lik, så fikk han da Maria Mena til bords.
Her vil jeg gjerne skyte inn følgende:
Nei, jeg er ikke Henriette Stenstrup, ja, jeg har hørt det før at jeg ligner, nei du trenger ikke sende melding til meg hver gang hun er på TV og spørre om det er meg, eller si at det ligner, nei det er ikke meg i MIX-reklamen, Elling-filmen eller Seks som Oss, NEI, hun er heller ikke søstera mi, NEI, det er ikke morsomt når den trettende brisne personer kommer knisende og sier:" NÅ VED E HVEM DU LIGNÅR PÅ!"
Hvis ikke du har tenkt å si Kate Winslet, eller Bettie Davies, så SHUT IT!
Bryllupet... *puster* toastmasteren. Han var enormt smart, så vi fikk servert forrett og hovedrett før talene. De var ikke så mange, men for å bøte på det hadde brudgommen laget sanghefte med sanger fra familien som han hadde skrevet selv. Bruden holdt en vakker tale, og hadde skrevet sang også. Dette var faktisk enormt rørende og flott!
Treåringen fortsatte å være i ekstase, hun fikk egen mat med pommesfrittes, og hun fikk en hel servitør for seg selv, og han kom med isbiter hver gang hun ville ha, og det ville hun. I tillegg fikk hun krype under bordet, og sitte på fanget til alle.
Ellers satt jeg vis a vis ei tante som var litt skuffet, både over at kjøttet ikke var skikkelig kokt, og at potetene ikke var skrelt, og at det var vin, og hun var veldig redd for at hun ikke rakk å gå før det ble dans.
Samtidig var hun rasende kul og slagferdig, og utrolig glad i å synge, iallefall plutselig. Hun sang litt likt påhengsmotoren vi hadde på prammen på Ogge.
Da middagen var ferdig, og flere av vennene hadde talt, så var det cognac og kaffe, og titting på gaver, og ikke minst en ekspedisjon til toalettet igjen.
Lillesøs og jeg ble stadig spurt om det stemte at vi var søstre: "Ja for du lignår jo på ho Maria Mena, å du har e nå sett før? På TV kansji? ÅH NEI NÅ VED E DE! DU LIGNÅR PÅ HO DERRE LUBNE.... Å e de ho heidår????"
Kutting av kaken ble det selvsagt, og brudeparet matet hverandre til glede for alle fotografene.
Så dukket bandet opp. Jan Arilds. I matchende flammeskjorter, og elasto-pants i blankt, svart stoff og mokkasiner. De spilte coverlåter av svenske danseband, og av og til noe jeg tror var engelsk.
Brudevalsen klarte brudeparet utmerket! Brudgommen elsker å danse, og det gjorde han.
Og så tok det av på dansegulvet. Det er vel noe med at når man ikke har så høye forventinger, eller legger lista så høyt, så blir det moro.
Jeg danset masse med treåringen, som tok helt av på dansegulvet. I tillegg danset jeg med far, bror, legen, terapeuten, en støttekontakt og ikke minst med brudepikene.
Lillebror fikk en helt egen fanclubb av damer på 40+ som sto i kø for å danse med ham, når han svingte salsahoftene fniste de mer enn en skokk fjortiser. Men han danset mest med Moren, som man jo skal!
Så ble jeg hentet av personalet, og fikk unnskyldning for at de hadde vært en tøyserestaurant, håpet vi var fornøyde nå, og ble invitert til gratis jubileumsfeiring med utdrikningslagdamene. Noe alle utrdrikningslagdamene selvsagt jublet rått over...
Etter det pyntet jeg litt på brudesvitten, før vi prøvde å dra. Først måtte vi slepe treåringen av dansegulvet, noe som var nærmest umulig. Så måtte vi lete etter diverse løse deler til Moren. MEN tilslutt var vi da hjemme, og over nattmat ble vi enige om at jammen var det et rasende festlig bryllup! Treåringen sov med bunaden på, noe jeg på sett og vis hadde lyst til selv også....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
