Raw-Food...

En ting skal verdens vakreste S ha, hun gir seg ikke. Da hun første gang luftet ideen med å spandere Raw Food på meg, var det ikke det at hun skulle spandere, som slo meg først, men en enorm skepsis over å spise rå mat.
Googling hjalp jo ikke, der kom det opp uforståeligheter som RÅ sjokolade, RÅ egg og andre uhumskheter, og ja, jeg er muligens litt skeptisk når det kommer til å prøve nye ting, spesielt om disse nye tingene høres unødvendige og dustete ut.
MEN, S gir seg ikke. Hun erter. Det er jo den eneste måten å få meg på gli på, kalle meg slemme ting og egle meg. Da er det jo ikke annet å gjøre enn å si at man blir med å spiser rå ting, med litt sånn survete stemme. (Inni meg syns jeg jo det er skrekkelig moro å gjøre sånt, men det passer jo ikke så godt til immaget mitt som autistisk byfrøken med lange negler og forkjærlighet for kjødd)
Nuvel, etter å ha vært skrekkelig bekymret for å finne dette stedet som lå på ukjent mark i de skumlere delene av sentrum, så møtte jeg opp.
Bak disken sto det en liten Cat Stevens look alike med fotform-sandaler og skjegg, det gikk ganske fint innledningsvis, helt til sjefen dukket opp og på særs høy og dårlig engelsk begynte å irettesette Cat. (hva er det som gjør at jo dårligere engelsk nordmenn snakker, jo høyere volum bruker de?)
Da det kom fram at S hadde sånn "Sweet Deal" fikk Cat beskjed om "GIVE THEM SMALLER PORTIONS AND BREAK THINGS IN HALF!" Strålende, tenkte vi. Dog kom ikke de store problemene før S lurte på om noen av rettene hadde paranøtter, jo, det kunne da godt være. S ble litt tydeliger og lurte på om noen av rettene hadde paranøtter. Jo, noen av rettene hadde paranøtter, det var helt sikkert. På forespørsel om hvilke, så var dette helt umulig å svare på. Da S forklarte at dersom hun fikk i seg en halv paranøtt, måtte ambulanse tilkalles, så fikk hun beskjed om at salatbladene nok var uten. Da så jeg det begynte å rykke litt i sinnamusklene hennes, og jeg ble jo veldig ovenpå.
Nuvel, maten ble bestilt. Da S bestilte forretten, valnøttknekkebrød kom det bråkjekt fra Raw Food Guruen, "JA, det er VALNØTTER I DEM ALTSÅ!" han var tydelig stolt over å kjenne en ingrediens i maten han hadde laga sjøl.
Maten var god, og vi koste oss. Selv om det for meg blir litt rart å spise mat som later som den er noe annet, bare fordi det ikke går an å spise den maten den later som den er. Rå spaghetti, laget av noen agurklignende planter, blir jo ikke spaghetti, det blir ikke det. Blomkål blir ikke ris, det kan smake helt greit, men det blir ikke ris. Nøtter er IKKE kjøtt, samme hvor sterk curry du putter på dem. Men altså det var godt. Under hovedretten fant Guruen ut at han skulle klaske på litt ekstra blomkål og pastinakkris på tallernkene til alle kundene. Da han kom til vårt bord, gikk han demonstrativt unna. Så snek han seg tilbake, stilte seg bak S og begynte å rope kjempehøyt til noen som satt et helt annet sted om GI: "THAT MEANS GLEUCMIA INDEX!" (lær deg engelsk, din nisse!) S spilte da akutt possum, sånn lek dø til det går over. Mens hun fortsatt gjorde det, ringte telefonen til Guru-nissen, ringetonen var selvsagt noe sånn tantrisk. Når han så kauka "HELLEU DARLING!" inn i røret, som om for å bevise at han faktisk har sjans og ikke er evenukk, brast det helt for meg. Tror det er lenge siden jeg har hatt det så morsomt.
Desserten var fantastisk, selv om det tok over 25 minutter å finne ut om det var paranøtter i den. Cat Stevens har nok ikke oppfunnet kruttet, dog unnskyldte han Guru-sjefen opptil flere ganger.
Ettereffektene av RAW FOOD, trenger man ikke å gå i detalj om, men jeg har aldri vært så kjesken på ei BaconPølse i mitt liv, som da jeg var på vei hjem. Motsto med store vanskeligheter.
Så, i kveld skal H ta meg med ut på KJØDD! Thank GOD!