Min egeninteresse,...

I dagligtalen bruker vi ofte begrepene etikk og moral om hverandre. Men det er likevel vanlig å knytte moral til selve handlingene og etikk til grunnlaget for handlingene. Moral handler om hva som er rett og galt, mens etikk gjelder hvorfor det ene er rett og det andre galt. Basert på dette, er det riktig eller galt av meg å spise sjokolade?

Dog er jeg usikker på nettonytten av sjokoladespisingen. Og ikke minst, vil det påvirke systemverden eller livsverden om jeg spiser en sjokolade, dersom jeg IKKE deler med noen....Hva ville Habermas sagt? Og ikke minst han tiggeren jeg ikke kjenner....

Hm....

Raw-Food...

En ting skal verdens vakreste S ha, hun gir seg ikke. Da hun første gang luftet ideen med å spandere Raw Food på meg, var det ikke det at hun skulle spandere, som slo meg først, men en enorm skepsis over å spise rå mat.
Googling hjalp jo ikke, der kom det opp uforståeligheter som RÅ sjokolade, RÅ egg og andre uhumskheter, og ja, jeg er muligens litt skeptisk når det kommer til å prøve nye ting, spesielt om disse nye tingene høres unødvendige og dustete ut.
MEN, S gir seg ikke. Hun erter. Det er jo den eneste måten å få meg på gli på, kalle meg slemme ting og egle meg. Da er det jo ikke annet å gjøre enn å si at man blir med å spiser rå ting, med litt sånn survete stemme. (Inni meg syns jeg jo det er skrekkelig moro å gjøre sånt, men det passer jo ikke så godt til immaget mitt som autistisk byfrøken med lange negler og forkjærlighet for kjødd)
Nuvel, etter å ha vært skrekkelig bekymret for å finne dette stedet som lå på ukjent mark i de skumlere delene av sentrum, så møtte jeg opp.
Bak disken sto det en liten Cat Stevens look alike med fotform-sandaler og skjegg, det gikk ganske fint innledningsvis, helt til sjefen dukket opp og på særs høy og dårlig engelsk begynte å irettesette Cat. (hva er det som gjør at jo dårligere engelsk nordmenn snakker, jo høyere volum bruker de?)
Da det kom fram at S hadde sånn "Sweet Deal" fikk Cat beskjed om "GIVE THEM SMALLER PORTIONS AND BREAK THINGS IN HALF!" Strålende, tenkte vi. Dog kom ikke de store problemene før S lurte på om noen av rettene hadde paranøtter, jo, det kunne da godt være. S ble litt tydeliger og lurte på om noen av rettene hadde paranøtter. Jo, noen av rettene hadde paranøtter, det var helt sikkert. På forespørsel om hvilke, så var dette helt umulig å svare på. Da S forklarte at dersom hun fikk i seg en halv paranøtt, måtte ambulanse tilkalles, så fikk hun beskjed om at salatbladene nok var uten. Da så jeg det begynte å rykke litt i sinnamusklene hennes, og jeg ble jo veldig ovenpå.
Nuvel, maten ble bestilt. Da S bestilte forretten, valnøttknekkebrød kom det bråkjekt fra Raw Food Guruen, "JA, det er VALNØTTER I DEM ALTSÅ!" han var tydelig stolt over å kjenne en ingrediens i maten han hadde laga sjøl.
Maten var god, og vi koste oss. Selv om det for meg blir litt rart å spise mat som later som den er noe annet, bare fordi det ikke går an å spise den maten den later som den er. Rå spaghetti, laget av noen agurklignende planter, blir jo ikke spaghetti, det blir ikke det. Blomkål blir ikke ris, det kan smake helt greit, men det blir ikke ris. Nøtter er IKKE kjøtt, samme hvor sterk curry du putter på dem. Men altså det var godt. Under hovedretten fant Guruen ut at han skulle klaske på litt ekstra blomkål og pastinakkris på tallernkene til alle kundene. Da han kom til vårt bord, gikk han demonstrativt unna. Så snek han seg tilbake, stilte seg bak S og begynte å rope kjempehøyt til noen som satt et helt annet sted om GI: "THAT MEANS GLEUCMIA INDEX!" (lær deg engelsk, din nisse!) S spilte da akutt possum, sånn lek dø til det går over. Mens hun fortsatt gjorde det, ringte telefonen til Guru-nissen, ringetonen var selvsagt noe sånn tantrisk. Når han så kauka "HELLEU DARLING!" inn i røret, som om for å bevise at han faktisk har sjans og ikke er evenukk, brast det helt for meg. Tror det er lenge siden jeg har hatt det så morsomt.
Desserten var fantastisk, selv om det tok over 25 minutter å finne ut om det var paranøtter i den. Cat Stevens har nok ikke oppfunnet kruttet, dog unnskyldte han Guru-sjefen opptil flere ganger.
Ettereffektene av RAW FOOD, trenger man ikke å gå i detalj om, men jeg har aldri vært så kjesken på ei BaconPølse i mitt liv, som da jeg var på vei hjem. Motsto med store vanskeligheter.
Så, i kveld skal H ta meg med ut på KJØDD! Thank GOD!

Operasjon MAKKVERK!

Til alle små gutter og piker som prøvde å stoppe meg på vei til forelesning i dag, og attpå til forsøkte å selge meg ting, skjeve boller og annet som tilsynelatende var mat, samt SPILTE MUSIKK og var sånn panisk glade før klokken åtte. Det er helt UHØRT å holde på slik!

MIN bakgrunn, var at jeg hadde hatt en hår-øyevipp og sko-krise, som alle måtte ordnes FØR jeg sprang til bussen, spesielt øyevipp-krisen gav meg stort hodebry, og jeg ble forsinket. Dette var nok en medvirkende årsak til at jeg muligens kunne oppfattes som en smule hissig.

Til mitt forsvar, og ja i tillegg til bakgrunnshistorien min med bad-hair, shoes and lashes, så var jeg IKKE klar over at det var Operasjon Dagsverk. Jeg skjønner nå at dere drev med plaging og tortur av uskyldige antimorgenfugler, for en god sak.

Dog ønsker jeg her å tilføye at i mi tid (dette betyr da jeg var ung) rydda vi på loftet til farmor, fikk 250 kroner og lot uvitende intetanere være i fred. Unntaket var det ene året Moren skaffet Elin Clausen og undertegnede jobb på E-18Møbelsenter. Her ble vi satt sammen med han som jobbet der på tiltak, og hadde langt snørr, også skulle vi vaske og bære søppel, samt å flytte reoler i "Cash and Carry" avdelingen. Sistnevnte oppgave medførte at vi måtte dra til slakter Eide etter fleskesvor, som vi la under reolene med det rå flesket ned, før vi skubbet dem på plass. Etterpå måtte vi selvsagt vaske bort fettrestene med sånn supersterk vaksegreier som tæret på neglene som var lakket i lys rosa perlemor.
De som kjenner meg kan jo se for seg hva alle disse momentene gjorde med ekkelangsten min, og jeg bestemte meg jo der og da for at arbeidslivet skulle jeg IKKE ut i. Neste år ble det Operasjon Dagsverk på loftet igjen.

Så det så....

Klart du kan!?!?!

Dette er en advarsel til alle mennesker i Norges land:
IKKE shop på MAXBO på en lørdag, ikke gå i trelast avdelingen og IKKE snakk med Saladin, det er heller ikke lurt å være sulten når man gjør dette, ei heller øvelseskjøre med lillesøster i skranglekassestasjonsvognen til K, for ikke å snakke om at man ikke bør gå på IKEA først, UTEN å spise kjøttboller.
Ble dette noe utydelig?Utdypning følger:

Etter å ha feiret seg selv på fredag, blant tatoverte servitørhunks, som dessverre ikke ville danse samba på bordet var man noe redusert lørdagen. Dog klages det ikke på selvfeiringen. Vi fikk høre på H som holdt foredrag om blindtarmoperasjonen sin. Når H tar blindtarmen blir det selvsagt et helt stand-up-show av det, og når H tar blindtarmen får han tape på tissen, selv om han hadde sagt klart og tydelig at ingen måtte røre den, før han gikk i narkose.
Jeg prøvde å forklare at dette ikke nødvendigvis telte som et overgrep, selv om det selvsagt er sjokkerende når hendene sitter fast i tissen når man går på do, fordi det er så mye tape på den. Det var vel A som forsøkte å trøste med at det muligens var størrelsen som gjorde at de måtte tape den til siden, altså at det ikke hadde noe med at de hadde satt i kateter å gjøre, SELVSAGT IKKE!
Gavene var så fine at jeg ikke er helt ovenpå enda, spesielt gavekortet skrevet av femåringen, fra GJENGEN, nemlig en TU, som kommer på tirsdag. Etter litt tolk, fant man ut, ved hjelp av å gå i barndom, at undertegnede får en TV på tirsdag. Jeg ble jo rørt til hjertesjela!

Uansett, etter slike festligheter og nachspiel, var det jo selvsagt litt hardt å skulle ha avrundene DIYdag på lørdag, hvor resten av kjøkkenet skulle fikses på plass. Etter å ha startet dette prosjektet med friskt mot midt i juni og tenkt "KLART JEG KAN" og faktisk har klart, både leie gulvslipemaskin og ta den med på trikken, rive ting, bruke skarpe instrumenter som STÆNLI NAIF (pappas ord, red anm), kubein, sparkel og sånt, så føltes det utrolig godt å skulle bli ferdig helt. Med hjelp av verdens beste svoger, lillesøs og Moren, som da skulle passe barn.

Dagen begynte friskt med den tidligere nevnte øvelseskjøringen, UTEN sminke. Etterfulgt med retur av lamper, litt panikk fordi man ikke fant en krakk man skulle ha, men i det store og det hele gikk det bra med IKEA selv om nok lillesøs merket før meg at blodsukkeret var lavt, da jeg forsøkte å kjøre ned en ufør mann på krykker som gikk veldig sent rundt i kjøkkenavdelingen. Da tok hun fra meg handlevognen. Men utover ufør-angrepet mitt, gikk det altså fint, helt til vi kom til Maxbo på Alna, jeg gikk for å kjøpe lister, og ble ekspedert av Saladin med busene.
Med min ekkelangst er jo det selvsagt en dårlig begynnelse.

Jeg hadde med lapp, med mål, og var egentlig ganske ovenpå, helt til jeg forsøkte å handle 40 cm feielist og Saladin-Smurfen klarte å si at;: "Nei, vi selge bare hele lengde, jeg ikke kappe!". Dette gjaldt i følge SALADIN-SMURFE-BUSE-SNØRREMANNEN alt av listverk. ALT. Og med et kjøkken på svimlende 3,27 kvadrat, så sier det seg selv at når standardmålet er 4,40m, ¨så blir dette litt i overkant. Saladin kunne ikke dele plexiglass heller, han kunne ikke løfte ting, vise meg ting, eller PEKE for den saks skyld, han beskyldte meg for å være dårlig til å forklare, så han kunne selvsagt ikke klare å finne ut hva jeg skulle ha.

Jeg merket at det svartnet helt for meg, og sa at jeg måtte ha litt frisk luft. Gikk ut i bilen til lillesøs, så rasende at jeg så rødt også LO HUN! Min løsning var jo sporenstreks å hente svoger, for en ting vet jeg at blond og boobs gjør at man IKKE blir tatt alvorlig på Maxbo, selv ett år eldre og uten sminke. Da var Syrran STRENG med meg, streng hører du, frekke lille frøet på 120 som veier 20kg, og sendte meg inn igjen, og sa at dette trengte jeg ikke en mann til! Nuvel, det er vel andre ting jeg snarere trenger en mann til. Men jeg mumlet noe om "KLART DU KAN MY ASS!" før jeg lufset inn igjen, og sugde meg fast av all kraft i en annen liten Maxbodude, uten buser.

På vei hjem, nå også med listverk, kom jeg stadig med tips til hun som øvelseskjørte om å kjøre ned folk, kjøre på rødt, uttalelser om at folk burde blitt fratatt barn som ikke kunne trafikkregler og generel sterilisering av dumme trafikanter. Dette medførte selvfølgelig tvangsforing da vi kom hjem, og etter to bit var jeg snill og vakker som et lite lam igjen.

Dog hadde vi et lite øyeblikk da verden sto helt stille, fordi jeg bare hadde kjøpt halvparten av listene jeg trengte. Jeg skylder selvsagt på SmurfeSaladin med snørret, men blodsukkeret KAN ha vært en medvirkende årsak, jeg ser det.

Ellers er det bare å slå fast, nå som alltid før at å MÅLE ting, det kan jeg ikke. Jeg er veldig god til å tro at ting er mye mye lengre enn de er, og det bør jo være en egenskap menn, for eksempel, setter pris på. Da jeg målte feil for sjuende gang, og prøvde meg med at det nok bare var en liten glipp denne ene gangen, så gikk lillesøs fullstendig i oppløsning.

Jaja, boys and girls, dette var dagens historie og moralen er, spis mat, lær trafikkreglene, og for GUDS SKYLD puss nesa.

Fire pappagutter....

... og en kopimaskin. Er en del av studenthverdagen på BI. Køen var milelang, og disse sleika, blankskurte guttene sto der og fiklet og klødde seg i det perfekte håret, uten hverken omtanke eller framgang. Så, plutselig fikk en av dem en strålende ide! "Jeg ringer fatter'n!" Så tenkt så gjort, pappa ble ringt, han påkalte sekretæren sin, som selvsagt skjønte hva som var feil. Guttene måtte fylle på papir! *insert face palm*

Det var da jeg gikk, rett og slett, printe kan jeg gjøre i morgen....

Hm...

... skal man forsøke å blogge litt igjen? Selv om jeg ikke skriver om fashion, og designervekse og tortursko, så har jeg jo en god del ord inni meg...
Hverdags-Sol har blitt hverdagsstudent, det kan jeg nok skrive en del om merker jeg.
Men ikke enda, nå skal jeg gå rundt Sognsvann med verdens vakreste svenske, og se om det hjelper på "vondt i håret" jeg var på bursdagsparty hos lykkekusina i går, og erindrer noe om Britney Spears og burlesque-dans og italiensk rødvin.
Ellers håper jeg at jeg ikke møter det paret på Sognsvann som jeg traff på banen til Bøler forrige helg, De var nemlig på vei ut i skogen for å OVERLEVE!?!?! Han var 145 høy, ikledd skinnfell og tatoveringer, og skrøt SKRØT hører du, over at han hadde brukt åtte dager på å gå fra Gamlebyen til Gardermoen, og det hadde nok gått fortere om ikke hunden hans hadde gått seg bort. Hun så ut som et medlem i Fuck for Forest og kunne vært gravd opp av en plen. Debatten da jeg gikk av banen handlet om hvor langt det var forsvarlig å gå og lete etter kvist til bål, kontra å drepe forsvarsløse trær. Jeg hadde lyst til å filleriste dem. Betyr det at jeg har begynt å bli sånn BI'ete? Hm, usikker....