Reiseseng for baby, noe maltraktert, til salgs...

Altså, hva er det med disse reisesengene til barn som blant annet selges på et større svensk møbelvarehus.
Man må jo være mellomtekniker med fagbrev i babyseng for i det hele tatt å klare og åpne posen rakleverket ligger i.

Når man så med sitt vidd, og sin innsikt endelig har klart å åpne posen og tar ut senga så kommer man til pilene. Hva i all verden er vitsen med pilene? Piler som peker i alle retninger. HVORFOR? En pil skal peke den veien man skal, ikke de andre veiene. Også er det slike hemper, HEMPER? Hva skal man med hemper og piler når det ikke forklares hva man skal gjøre med dem. Med unntak av de nevnte pilene da, men de forklarer jo i og for seg ikke noen ting.

Når man etterhvert klarer å lokalisere bruksanvisningen som er limt fast på senga på et helt usannsynlig sted, et sted hvor ingen, INGEN ville tenke seg å lete etter en bruksanvisning i første omgang, så er den jo helt ubrukelig. Med de samme forbaskede pilene, for ikke å snakke om at den er på svensk.

Jeg klarte å gjette meg til at man skulle knekke og dra og bøye, og begynne opp ned. OPP NED? Hvorfor opp ned, ungen skal jo ikke ligge under en oppslått seng, må vite.

Nuvel. Endelig så jeg lyset, trodde jeg, da hadde jeg bare knekt to negler, og var svett som en middels landsby ved Amazonas i regntiden, ungen ville legge seg og lese bok, og tålmodigheten min var, på tross av mitt lynne, en smule tynnslitt. Senga, som nå altså er opp ned så noe skjev ut, men dog brukandes, jeg tok mot til meg og forsøkte å snu den, tung er den også, drittsenga. Og da, KABBLOM, der klapper senga sammen og deler og piler og bruksanvisnig flimret foran øynene mine.

"Tante Sol? Stakkars senga, jeg sove og lese nå!"
"SNART! Tante Sol gir seg nemlig ikke!"

I den misforståtte tro at jeg nå måtte ha knekt barnesengkoden, gjorde jeg akkurat det samme en gang til. Sakte. Og rett vei. Og O Lykke og Tada, der sto senga. Litt vindskjev, men jeg la madrass, pute, barn og dyne oppi, og satte meg ned for å lese bok.

Da ser jeg at senga beveger seg, sakte som munnen på en kjøttetende plante, begynte senga å lukke seg over barnet. Da fikk tante panikk. Ungen ble hipset ut av senga, boka, dyna og puta ble reddet like etter.

Og der sto senga, innoverlent, med sammenklappet kjeft som et monster, slem og ond og helt ubrukelig.

Fra nå av sover barnet i tantesenga. Ferdig snakka!