Som nevnt i det forrige korte innlegget er nå utdrikningslaget vel overstått. Det ble faktisk utrolig koselig. Etter en noe avansert jakt på bruden av G, brudgommen hadde gjemt henne for han ville ikke være alene en lørdag, så ble hun funnet og medbrakt til restauranten. Håper hjertet hennes har begynt å slå igjen, hun ble en smule overrasket.
Bruden fikk skryt og gaver og oppmerksomhet, og det var veldig fint.
Dog er restauranten et helt annet kapittel. Lillesøs omtalte den som en tøyserestaurant, noe som er helt korrekt.
Den anbefalte fisken var harsk, og stekt i så mye smør at den var bortimot uspiselig, samtlige av biffene var blodige og seige. Da alle hadde bestilt medium, skulle det vel strengt tatt ikke renne blod av biffen?
Ingen av de som bestilte kjøtt fikk biffkniver. I woken var det nesten ikke kylling, anden kom uten tilbehøret som sto i menyen, og da det ble spurt om tyttebær til (som den skulle bli servert med), ble disse servert til en av gjestene som spiste fisk.
I tillegg var det ene andelåret blodig og kaldt, og det andre seigt.Vinen kom ferdig skjenket og smakte sterkt av eddik, en annen gjest fikk varm brus uten tilbud om isbiter.
Bruden, som satt ved enden av bordet som hedersgjest (med tiara, lett å legge merke til), ble ikke spurt om hun ønsket noe spesielt, fikk ingen oppmerksomhet, ble aldri servert først eller ryddet hos først, eller spurt om maten smakte.
Under kaffen var det flere taler, og da ble det plutselig liv i servitørene som kom og begynte å rydde bordet vi hadde satt alle middagsrestene på (vi måtte jo rydde av bordet selv, må vite) Dette forstyrret selvsagt talene og videofilmingen som foregikk.
Så var det ikke noe oppmerksomhet fra servitørene, og vi måtte selv gå og lete etter noen som kunne gi oss regningen. Deretter måtte vi lete etter noen som kunne gi oss kortmaskin. Et hett tips er å bringe denne samtidig med regningen, i alle fall når man har hyret usynlige servitører.
Uansett, bruden var fornøyd, og det var bra!
Resten av helgen gikk med til leking med S. Jeg fikk også besøkt L og lekt med Ferrariene til M, det vil si, jeg fikk leke med en Ford, for han var litt bekymret for hva de lange neglene mine kunne gjøre med Ferrari-lakken. MEN, jeg fikk se på alle Ferrariene.
Bussturen hjem var dog særs underholdene. En kvinne ved navn Norlands Trompet på ca 65, underholdt alle, ALLE medpassasjerene fra Arendal til OsloS. Helt fantastisk. Spesielt Margit fikk vi høre mye om, Margit skulle få ny bag, og virket å være det eneste menneske i hele verden Trompeten hadde noe godt å si om.
Ellers gikk det i aborter, underslag, kjønnssykdommer, detaljerte opplysninger om økonomien til flere navngitte personer, hvor flink hun (Trompeten) var til det meste, hvor mye skryt hun fikk, og hvor populær hun var, nå hadde hun vært tvunget til å skru av telefonen for å få litt ro på bussen. Ordet GRUUUUUUUUUUUUUUUUUUUSOMT, gikk stadig igjen, dette ble brukt til å beskrive alt og alle utenom henne selv og Margit, selvsagt. Flere av pasasjerene bråvåknet flere ganger da hun satte i og ule. Meget underholdende.
Nå er det jobbings igjen, og det er også fint:)
S
Bruden fikk skryt og gaver og oppmerksomhet, og det var veldig fint.
Dog er restauranten et helt annet kapittel. Lillesøs omtalte den som en tøyserestaurant, noe som er helt korrekt.
Den anbefalte fisken var harsk, og stekt i så mye smør at den var bortimot uspiselig, samtlige av biffene var blodige og seige. Da alle hadde bestilt medium, skulle det vel strengt tatt ikke renne blod av biffen?
Ingen av de som bestilte kjøtt fikk biffkniver. I woken var det nesten ikke kylling, anden kom uten tilbehøret som sto i menyen, og da det ble spurt om tyttebær til (som den skulle bli servert med), ble disse servert til en av gjestene som spiste fisk.
I tillegg var det ene andelåret blodig og kaldt, og det andre seigt.Vinen kom ferdig skjenket og smakte sterkt av eddik, en annen gjest fikk varm brus uten tilbud om isbiter.
Bruden, som satt ved enden av bordet som hedersgjest (med tiara, lett å legge merke til), ble ikke spurt om hun ønsket noe spesielt, fikk ingen oppmerksomhet, ble aldri servert først eller ryddet hos først, eller spurt om maten smakte.
Under kaffen var det flere taler, og da ble det plutselig liv i servitørene som kom og begynte å rydde bordet vi hadde satt alle middagsrestene på (vi måtte jo rydde av bordet selv, må vite) Dette forstyrret selvsagt talene og videofilmingen som foregikk.
Så var det ikke noe oppmerksomhet fra servitørene, og vi måtte selv gå og lete etter noen som kunne gi oss regningen. Deretter måtte vi lete etter noen som kunne gi oss kortmaskin. Et hett tips er å bringe denne samtidig med regningen, i alle fall når man har hyret usynlige servitører.
Uansett, bruden var fornøyd, og det var bra!
Resten av helgen gikk med til leking med S. Jeg fikk også besøkt L og lekt med Ferrariene til M, det vil si, jeg fikk leke med en Ford, for han var litt bekymret for hva de lange neglene mine kunne gjøre med Ferrari-lakken. MEN, jeg fikk se på alle Ferrariene.
Bussturen hjem var dog særs underholdene. En kvinne ved navn Norlands Trompet på ca 65, underholdt alle, ALLE medpassasjerene fra Arendal til OsloS. Helt fantastisk. Spesielt Margit fikk vi høre mye om, Margit skulle få ny bag, og virket å være det eneste menneske i hele verden Trompeten hadde noe godt å si om.
Ellers gikk det i aborter, underslag, kjønnssykdommer, detaljerte opplysninger om økonomien til flere navngitte personer, hvor flink hun (Trompeten) var til det meste, hvor mye skryt hun fikk, og hvor populær hun var, nå hadde hun vært tvunget til å skru av telefonen for å få litt ro på bussen. Ordet GRUUUUUUUUUUUUUUUUUUUSOMT, gikk stadig igjen, dette ble brukt til å beskrive alt og alle utenom henne selv og Margit, selvsagt. Flere av pasasjerene bråvåknet flere ganger da hun satte i og ule. Meget underholdende.
Nå er det jobbings igjen, og det er også fint:)
S
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar