Klokkestilling og Heroes and Zeros...

... sånn sommertid, er noe jeg er uhyre dårlig på. Jeg sitter på jobb som en zombie og vimer. Dette på tross av at jeg sovnet før klokken ni i går, med telefonen i hånda. Noe som resulterte i at jeg våknet på morgenkvisten med mobiltastaturet tatovert på høyre pupp... Da følte jeg meg ikke akkurat kul...

Ellers bra helg, jeg er ganske stolt over å komme fra samme by som Heroes and Zeros. Men jeg kunne spare meg for det Xylofon-spillende Muppetshow-bandet som varmet opp. Ikke et vondt ord om musikken, men det var jo H&Z jeg hadde kommet for å se.
Å være oppvarmingsband må være verdens mest utakknemlige jobb, har jeg reflektert over.
Jeg fikk dog klem av vokalisten, og det er alltid litt gildt sånn foran masse siklende attenåringer, som sikkert lurer på om hvorfor jeg får klem... Det kunne jeg selvsagt sagt masse om, men gidder jeg? Næ...

Før konserten var det middag med K, veldig koselig, og desserten, desserten var orgasmisk. Bare sånn det er... Blodappelsinsuppe, hvit sjokoladeis og lakriskuler.... Mhmhmhm...
Så dukket H og barnebarnet mitt opp, og det er selvsagt alltid en høydare, å få klem av noen som sier: "HEI MORMOR!!!"

Ellers blir vel lørdagens beste sitat, når man ser bort fra tekstene til H&Z: "Da blir ittje fest uten hjortevest!"

Søndag var det sang, tur, middag og skravling med T, trappevask og sånn, og altså enormt tidlig kveld.

Fræddan? Fræddan var veldig fin den også.

Den avskyelige skjerpaen er tilbake!

... jupp det snør... Det snør sidelengs. Jeg skulle aldri nevnt den krokusen. Beklager!

Jeg har sett en krokus!

Nå er livet akutt og med en gang utrolig mye bedre, gladere og vakrere.
*synger*
Jeg har sett en krokus en krokus en krokus!
Og den var lilla, tra la la la la...

(Mulighetene for at det vil komme dypere, og mer avanserte blogg-innlegg på sikt, er absolutt tilstede...)

Tøyserestauranten og Norlands Trompet...

Som nevnt i det forrige korte innlegget er nå utdrikningslaget vel overstått. Det ble faktisk utrolig koselig. Etter en noe avansert jakt på bruden av G, brudgommen hadde gjemt henne for han ville ikke være alene en lørdag, så ble hun funnet og medbrakt til restauranten. Håper hjertet hennes har begynt å slå igjen, hun ble en smule overrasket.
Bruden fikk skryt og gaver og oppmerksomhet, og det var veldig fint.

Dog er restauranten et helt annet kapittel. Lillesøs omtalte den som en tøyserestaurant, noe som er helt korrekt.

Den anbefalte fisken var harsk, og stekt i så mye smør at den var bortimot uspiselig, samtlige av biffene var blodige og seige. Da alle hadde bestilt medium, skulle det vel strengt tatt ikke renne blod av biffen?
Ingen av de som bestilte kjøtt fikk biffkniver. I woken var det nesten ikke kylling, anden kom uten tilbehøret som sto i menyen, og da det ble spurt om tyttebær til (som den skulle bli servert med), ble disse servert til en av gjestene som spiste fisk.
I tillegg var det ene andelåret blodig og kaldt, og det andre seigt.Vinen kom ferdig skjenket og smakte sterkt av eddik, en annen gjest fikk varm brus uten tilbud om isbiter.

Bruden, som satt ved enden av bordet som hedersgjest (med tiara, lett å legge merke til), ble ikke spurt om hun ønsket noe spesielt, fikk ingen oppmerksomhet, ble aldri servert først eller ryddet hos først, eller spurt om maten smakte.
Under kaffen var det flere taler, og da ble det plutselig liv i servitørene som kom og begynte å rydde bordet vi hadde satt alle middagsrestene på (vi måtte jo rydde av bordet selv, må vite) Dette forstyrret selvsagt talene og videofilmingen som foregikk.

Så var det ikke noe oppmerksomhet fra servitørene, og vi måtte selv gå og lete etter noen som kunne gi oss regningen. Deretter måtte vi lete etter noen som kunne gi oss kortmaskin. Et hett tips er å bringe denne samtidig med regningen, i alle fall når man har hyret usynlige servitører.

Uansett, bruden var fornøyd, og det var bra!

Resten av helgen gikk med til leking med S. Jeg fikk også besøkt L og lekt med Ferrariene til M, det vil si, jeg fikk leke med en Ford, for han var litt bekymret for hva de lange neglene mine kunne gjøre med Ferrari-lakken. MEN, jeg fikk se på alle Ferrariene.

Bussturen hjem var dog særs underholdene. En kvinne ved navn Norlands Trompet på ca 65, underholdt alle, ALLE medpassasjerene fra Arendal til OsloS. Helt fantastisk. Spesielt Margit fikk vi høre mye om, Margit skulle få ny bag, og virket å være det eneste menneske i hele verden Trompeten hadde noe godt å si om.
Ellers gikk det i aborter, underslag, kjønnssykdommer, detaljerte opplysninger om økonomien til flere navngitte personer, hvor flink hun (Trompeten) var til det meste, hvor mye skryt hun fikk, og hvor populær hun var, nå hadde hun vært tvunget til å skru av telefonen for å få litt ro på bussen. Ordet GRUUUUUUUUUUUUUUUUUUUSOMT, gikk stadig igjen, dette ble brukt til å beskrive alt og alle utenom henne selv og Margit, selvsagt. Flere av pasasjerene bråvåknet flere ganger da hun satte i og ule. Meget underholdende.

Nå er det jobbings igjen, og det er også fint:)

S

Det store utdrikningslaget....

Driver jeg fortsatt og fordøyer, men bruden ble oppriktig glad og fornøyd.

Hurra!

Har Villmarken kommet til Vestkanten?

I dag morges var det en rotte utenfor døra mi. Den var ikke liten. Det var heller ikke spesielt hyggelig å våkne til.
Jeg hadde mange tanker inne i hodet mitt den brøkdelen av et sekund vi stirret hverandre dypt inn i øynene.
Det som nok var positivt med denne opplevelsen, var at jeg ikke på noe tidspunkt oppførte meg skrikete, eller kvinnete.
Jeg ble heller irritert. Jeg ble rett og slett sinna på den dumme rotta! Dumme dumme rotta!
Alvorlig talt, dersom jeg vil ha nærkontakt med ville dyr, så flytter jeg til Øvre Volta, for eksempel, eller Alaska. Jeg vil IKKE ha dem på Bislet! Er det ikke ille nok at naboen har fått seg Husky, for ikke å snakke om ilder.
Vedder på at den ilderen og rotta er kjærester, et slikt inter-racial relationship, også det på vestkanten... Jeg blir matt!

MATT HØRER DU!