Jeg er så glad at jeg nesten...

... sprekker... Jeg skal ha ferie, og på tross av dillesliten, så er jeg ikke lenger er helt skutt, men trøtt og blid. Deilig kombo.

Sitter og fabulerer om hva jeg skal gjøre i kveld, gleder meg faktisk til å bare være meg, jeg er jo ikke så verst gild å henge med. Litt vin i vinduskarmen, titte på lykkefilmen om "the Dude", eller kanskje lese bok, høre på Cohen, eller kanskje danse til Abba til Frøken Moe banker i taket eller finner fram trekspillet i ren og skjær protest... Hvem vet... kose seg glugg, iallefall...

Ferien blir vakker med sjø og sørland og sol, og litt Oslo, og ingen voldsomme planer, autisten i meg har godt av det... ta ting på sparket... *skrekkblandet fryd*

Ferieklar?

Som nevnt tidligere så skjer mye av livet mitt på busstoppet... I dag morges satt jeg og hang og plutselig stopper bussen, døra går opp og bussduden roper; "Hei, ska du'kje på jobben i dag?" Jeg spratt (?) opp og grep med meg kaffen og tumlet inn på bussen...
Min venn bussduden, med tidenes sortfargede hockey så på meg, smilte og sa, "Ja, de' e kanskje på tide med ferie for dæ nå?"

Har hatt noen gode ferieopplevelser...

Cohen-konsert med lillebror på Bislet-stadion, var bare helt himmelsk. Ingen over ingen ved siden, de gamle er gamlest, alder ingen hindring osv osv osv...

I går var T og jeg på Mamma-Mia, koseligere blir det ikke... *sukker*

Dress og Sykkelhansker...

... ser utrolig teit ut!

Jeg observerer tydeligvis mye når jeg venter på bussen, men han superkjekke fyren som syklet i full fart nedover Ullevållsveien i dag, i lekker dress med klyper på anklene og røde sykkelhansker, han så DUST UT!

Det er alt jeg har å si om den saken.

Ellers er jeg sur fordi man ikke kan reise på ferie til Italia alene og betale halvparten av det to personer betaler...