Hverdags-Sol

Min egeninteresse,...

2011-11-24T07:02:00.000-08:00

I dagligtalen bruker vi ofte begrepene etikk og moral om hverandre. Men det er likevel vanlig å knytte moral til selve handlingene og etikk til grunnlaget for handlingene. Moral handler om hva som er rett og galt, mens etikk gjelder hvorfor det ene er rett og det andre galt. Basert på dette, er det riktig eller galt av meg å spise sjokolade?

Dog er jeg usikker på nettonytten av sjokoladespisingen. Og ikke minst, vil det påvirke systemverden eller livsverden om jeg spiser en sjokolade, dersom jeg IKKE deler med noen....Hva ville Habermas sagt? Og ikke minst han tiggeren jeg ikke kjenner....

Hm....

Raw-Food...

2011-10-28T02:46:00.000-07:00

En ting skal verdens vakreste S ha, hun gir seg ikke. Da hun første gang luftet ideen med å spandere Raw Food på meg, var det ikke det at hun skulle spandere, som slo meg først, men en enorm skepsis over å spise rå mat.
Googling hjalp jo ikke, der kom det opp uforståeligheter som RÅ sjokolade, RÅ egg og andre uhumskheter, og ja, jeg er muligens litt skeptisk når det kommer til å prøve nye ting, spesielt om disse nye tingene høres unødvendige og dustete ut.
MEN, S gir seg ikke. Hun erter. Det er jo den eneste måten å få meg på gli på, kalle meg slemme ting og egle meg. Da er det jo ikke annet å gjøre enn å si at man blir med å spiser rå ting, med litt sånn survete stemme. (Inni meg syns jeg jo det er skrekkelig moro å gjøre sånt, men det passer jo ikke så godt til immaget mitt som autistisk byfrøken med lange negler og forkjærlighet for kjødd)
Nuvel, etter å ha vært skrekkelig bekymret for å finne dette stedet som lå på ukjent mark i de skumlere delene av sentrum, så møtte jeg opp.
Bak disken sto det en liten Cat Stevens look alike med fotform-sandaler og skjegg, det gikk ganske fint innledningsvis, helt til sjefen dukket opp og på særs høy og dårlig engelsk begynte å irettesette Cat. (hva er det som gjør at jo dårligere engelsk nordmenn snakker, jo høyere volum bruker de?)
Da det kom fram at S hadde sånn "Sweet Deal" fikk Cat beskjed om "GIVE THEM SMALLER PORTIONS AND BREAK THINGS IN HALF!" Strålende, tenkte vi. Dog kom ikke de store problemene før S lurte på om noen av rettene hadde paranøtter, jo, det kunne da godt være. S ble litt tydeliger og lurte på om noen av rettene hadde paranøtter. Jo, noen av rettene hadde paranøtter, det var helt sikkert. På forespørsel om hvilke, så var dette helt umulig å svare på. Da S forklarte at dersom hun fikk i seg en halv paranøtt, måtte ambulanse tilkalles, så fikk hun beskjed om at salatbladene nok var uten. Da så jeg det begynte å rykke litt i sinnamusklene hennes, og jeg ble jo veldig ovenpå.
Nuvel, maten ble bestilt. Da S bestilte forretten, valnøttknekkebrød kom det bråkjekt fra Raw Food Guruen, "JA, det er VALNØTTER I DEM ALTSÅ!" han var tydelig stolt over å kjenne en ingrediens i maten han hadde laga sjøl.
Maten var god, og vi koste oss. Selv om det for meg blir litt rart å spise mat som later som den er noe annet, bare fordi det ikke går an å spise den maten den later som den er. Rå spaghetti, laget av noen agurklignende planter, blir jo ikke spaghetti, det blir ikke det. Blomkål blir ikke ris, det kan smake helt greit, men det blir ikke ris. Nøtter er IKKE kjøtt, samme hvor sterk curry du putter på dem. Men altså det var godt. Under hovedretten fant Guruen ut at han skulle klaske på litt ekstra blomkål og pastinakkris på tallernkene til alle kundene. Da han kom til vårt bord, gikk han demonstrativt unna. Så snek han seg tilbake, stilte seg bak S og begynte å rope kjempehøyt til noen som satt et helt annet sted om GI: "THAT MEANS GLEUCMIA INDEX!" (lær deg engelsk, din nisse!) S spilte da akutt possum, sånn lek dø til det går over. Mens hun fortsatt gjorde det, ringte telefonen til Guru-nissen, ringetonen var selvsagt noe sånn tantrisk. Når han så kauka "HELLEU DARLING!" inn i røret, som om for å bevise at han faktisk har sjans og ikke er evenukk, brast det helt for meg. Tror det er lenge siden jeg har hatt det så morsomt.
Desserten var fantastisk, selv om det tok over 25 minutter å finne ut om det var paranøtter i den. Cat Stevens har nok ikke oppfunnet kruttet, dog unnskyldte han Guru-sjefen opptil flere ganger.
Ettereffektene av RAW FOOD, trenger man ikke å gå i detalj om, men jeg har aldri vært så kjesken på ei BaconPølse i mitt liv, som da jeg var på vei hjem. Motsto med store vanskeligheter.
Så, i kveld skal H ta meg med ut på KJØDD! Thank GOD!

Operasjon MAKKVERK!

2011-10-27T04:43:00.000-07:00

Til alle små gutter og piker som prøvde å stoppe meg på vei til forelesning i dag, og attpå til forsøkte å selge meg ting, skjeve boller og annet som tilsynelatende var mat, samt SPILTE MUSIKK og var sånn panisk glade før klokken åtte. Det er helt UHØRT å holde på slik!

MIN bakgrunn, var at jeg hadde hatt en hår-øyevipp og sko-krise, som alle måtte ordnes FØR jeg sprang til bussen, spesielt øyevipp-krisen gav meg stort hodebry, og jeg ble forsinket. Dette var nok en medvirkende årsak til at jeg muligens kunne oppfattes som en smule hissig.

Til mitt forsvar, og ja i tillegg til bakgrunnshistorien min med bad-hair, shoes and lashes, så var jeg IKKE klar over at det var Operasjon Dagsverk. Jeg skjønner nå at dere drev med plaging og tortur av uskyldige antimorgenfugler, for en god sak.

Dog ønsker jeg her å tilføye at i mi tid (dette betyr da jeg var ung) rydda vi på loftet til farmor, fikk 250 kroner og lot uvitende intetanere være i fred. Unntaket var det ene året Moren skaffet Elin Clausen og undertegnede jobb på E-18Møbelsenter. Her ble vi satt sammen med han som jobbet der på tiltak, og hadde langt snørr, også skulle vi vaske og bære søppel, samt å flytte reoler i "Cash and Carry" avdelingen. Sistnevnte oppgave medførte at vi måtte dra til slakter Eide etter fleskesvor, som vi la under reolene med det rå flesket ned, før vi skubbet dem på plass. Etterpå måtte vi selvsagt vaske bort fettrestene med sånn supersterk vaksegreier som tæret på neglene som var lakket i lys rosa perlemor.
De som kjenner meg kan jo se for seg hva alle disse momentene gjorde med ekkelangsten min, og jeg bestemte meg jo der og da for at arbeidslivet skulle jeg IKKE ut i. Neste år ble det Operasjon Dagsverk på loftet igjen.

Så det så....

Klart du kan!?!?!

2011-10-24T03:31:00.000-07:00

Dette er en advarsel til alle mennesker i Norges land:
IKKE shop på MAXBO på en lørdag, ikke gå i trelast avdelingen og IKKE snakk med Saladin, det er heller ikke lurt å være sulten når man gjør dette, ei heller øvelseskjøre med lillesøster i skranglekassestasjonsvognen til K, for ikke å snakke om at man ikke bør gå på IKEA først, UTEN å spise kjøttboller.
Ble dette noe utydelig?Utdypning følger:

Etter å ha feiret seg selv på fredag, blant tatoverte servitørhunks, som dessverre ikke ville danse samba på bordet var man noe redusert lørdagen. Dog klages det ikke på selvfeiringen. Vi fikk høre på H som holdt foredrag om blindtarmoperasjonen sin. Når H tar blindtarmen blir det selvsagt et helt stand-up-show av det, og når H tar blindtarmen får han tape på tissen, selv om han hadde sagt klart og tydelig at ingen måtte røre den, før han gikk i narkose.
Jeg prøvde å forklare at dette ikke nødvendigvis telte som et overgrep, selv om det selvsagt er sjokkerende når hendene sitter fast i tissen når man går på do, fordi det er så mye tape på den. Det var vel A som forsøkte å trøste med at det muligens var størrelsen som gjorde at de måtte tape den til siden, altså at det ikke hadde noe med at de hadde satt i kateter å gjøre, SELVSAGT IKKE!
Gavene var så fine at jeg ikke er helt ovenpå enda, spesielt gavekortet skrevet av femåringen, fra GJENGEN, nemlig en TU, som kommer på tirsdag. Etter litt tolk, fant man ut, ved hjelp av å gå i barndom, at undertegnede får en TV på tirsdag. Jeg ble jo rørt til hjertesjela!

Uansett, etter slike festligheter og nachspiel, var det jo selvsagt litt hardt å skulle ha avrundene DIYdag på lørdag, hvor resten av kjøkkenet skulle fikses på plass. Etter å ha startet dette prosjektet med friskt mot midt i juni og tenkt "KLART JEG KAN" og faktisk har klart, både leie gulvslipemaskin og ta den med på trikken, rive ting, bruke skarpe instrumenter som STÆNLI NAIF (pappas ord, red anm), kubein, sparkel og sånt, så føltes det utrolig godt å skulle bli ferdig helt. Med hjelp av verdens beste svoger, lillesøs og Moren, som da skulle passe barn.

Dagen begynte friskt med den tidligere nevnte øvelseskjøringen, UTEN sminke. Etterfulgt med retur av lamper, litt panikk fordi man ikke fant en krakk man skulle ha, men i det store og det hele gikk det bra med IKEA selv om nok lillesøs merket før meg at blodsukkeret var lavt, da jeg forsøkte å kjøre ned en ufør mann på krykker som gikk veldig sent rundt i kjøkkenavdelingen. Da tok hun fra meg handlevognen. Men utover ufør-angrepet mitt, gikk det altså fint, helt til vi kom til Maxbo på Alna, jeg gikk for å kjøpe lister, og ble ekspedert av Saladin med busene.
Med min ekkelangst er jo det selvsagt en dårlig begynnelse.

Jeg hadde med lapp, med mål, og var egentlig ganske ovenpå, helt til jeg forsøkte å handle 40 cm feielist og Saladin-Smurfen klarte å si at;: "Nei, vi selge bare hele lengde, jeg ikke kappe!". Dette gjaldt i følge SALADIN-SMURFE-BUSE-SNØRREMANNEN alt av listverk. ALT. Og med et kjøkken på svimlende 3,27 kvadrat, så sier det seg selv at når standardmålet er 4,40m, ¨så blir dette litt i overkant. Saladin kunne ikke dele plexiglass heller, han kunne ikke løfte ting, vise meg ting, eller PEKE for den saks skyld, han beskyldte meg for å være dårlig til å forklare, så han kunne selvsagt ikke klare å finne ut hva jeg skulle ha.

Jeg merket at det svartnet helt for meg, og sa at jeg måtte ha litt frisk luft. Gikk ut i bilen til lillesøs, så rasende at jeg så rødt også LO HUN! Min løsning var jo sporenstreks å hente svoger, for en ting vet jeg at blond og boobs gjør at man IKKE blir tatt alvorlig på Maxbo, selv ett år eldre og uten sminke. Da var Syrran STRENG med meg, streng hører du, frekke lille frøet på 120 som veier 20kg, og sendte meg inn igjen, og sa at dette trengte jeg ikke en mann til! Nuvel, det er vel andre ting jeg snarere trenger en mann til. Men jeg mumlet noe om "KLART DU KAN MY ASS!" før jeg lufset inn igjen, og sugde meg fast av all kraft i en annen liten Maxbodude, uten buser.

På vei hjem, nå også med listverk, kom jeg stadig med tips til hun som øvelseskjørte om å kjøre ned folk, kjøre på rødt, uttalelser om at folk burde blitt fratatt barn som ikke kunne trafikkregler og generel sterilisering av dumme trafikanter. Dette medførte selvfølgelig tvangsforing da vi kom hjem, og etter to bit var jeg snill og vakker som et lite lam igjen.

Dog hadde vi et lite øyeblikk da verden sto helt stille, fordi jeg bare hadde kjøpt halvparten av listene jeg trengte. Jeg skylder selvsagt på SmurfeSaladin med snørret, men blodsukkeret KAN ha vært en medvirkende årsak, jeg ser det.

Ellers er det bare å slå fast, nå som alltid før at å MÅLE ting, det kan jeg ikke. Jeg er veldig god til å tro at ting er mye mye lengre enn de er, og det bør jo være en egenskap menn, for eksempel, setter pris på. Da jeg målte feil for sjuende gang, og prøvde meg med at det nok bare var en liten glipp denne ene gangen, så gikk lillesøs fullstendig i oppløsning.

Jaja, boys and girls, dette var dagens historie og moralen er, spis mat, lær trafikkreglene, og for GUDS SKYLD puss nesa.

Fire pappagutter....

2011-10-17T07:23:00.001-07:00

... og en kopimaskin. Er en del av studenthverdagen på BI. Køen var milelang, og disse sleika, blankskurte guttene sto der og fiklet og klødde seg i det perfekte håret, uten hverken omtanke eller framgang. Så, plutselig fikk en av dem en strålende ide! "Jeg ringer fatter'n!" Så tenkt så gjort, pappa ble ringt, han påkalte sekretæren sin, som selvsagt skjønte hva som var feil. Guttene måtte fylle på papir! *insert face palm*

Det var da jeg gikk, rett og slett, printe kan jeg gjøre i morgen....

Hm...

2011-10-16T04:02:00.000-07:00

... skal man forsøke å blogge litt igjen? Selv om jeg ikke skriver om fashion, og designervekse og tortursko, så har jeg jo en god del ord inni meg...
Hverdags-Sol har blitt hverdagsstudent, det kan jeg nok skrive en del om merker jeg.
Men ikke enda, nå skal jeg gå rundt Sognsvann med verdens vakreste svenske, og se om det hjelper på "vondt i håret" jeg var på bursdagsparty hos lykkekusina i går, og erindrer noe om Britney Spears og burlesque-dans og italiensk rødvin.
Ellers håper jeg at jeg ikke møter det paret på Sognsvann som jeg traff på banen til Bøler forrige helg, De var nemlig på vei ut i skogen for å OVERLEVE!?!?! Han var 145 høy, ikledd skinnfell og tatoveringer, og skrøt SKRØT hører du, over at han hadde brukt åtte dager på å gå fra Gamlebyen til Gardermoen, og det hadde nok gått fortere om ikke hunden hans hadde gått seg bort. Hun så ut som et medlem i Fuck for Forest og kunne vært gravd opp av en plen. Debatten da jeg gikk av banen handlet om hvor langt det var forsvarlig å gå og lete etter kvist til bål, kontra å drepe forsvarsløse trær. Jeg hadde lyst til å filleriste dem. Betyr det at jeg har begynt å bli sånn BI'ete? Hm, usikker....

Min venn gatemusikanten...

2009-11-13T01:22:00.000-08:00

.... Hver morgen når jeg går av trikken sitter det en liten lurvete rumener og samler inn penger ved hjelp av musikalske gladbomber i form av diverse ustemte instrumenter.

Jeg har dog registrert at han startet med trekkspill. Et uhyre ustemt, skrekkens eksempel av arten, i den lille kassen han har foran seg på bakken var det slunkent med penger.
Så avanserte han til blokkfløyte. Jeg som hadde trodd at han ikke kunne spille trekkspill, innså at var det noe han iallefall ikke kunne var det å spille blokkfløyte. Kassen var enda slunknere. Selv da han hadde med seg en helt egen trampemann i lilla og rosa dunjakke, som sto og trampet utakten og klappet en helt annen takt, ble han ikke rik rumeneren.
Men nå, nå har han skiftet taktikk. I dag satt han og røykte. Helt stille og uten trampemann. I kassen foran ham var det masse penger.
Jeg antar at han nå har funnet gullåra...

Ting menn ikke kler...

2009-10-08T02:49:00.001-07:00

... jeg antar at kvinner heller ikke kler dem, men derfor gjør vi det ikke heller (stort sett)!

Lycra, rett og slett. Spesielt sør for ekvator av kroppslig anatomi, selv om man er på sykkel og skal være sprek og sånn. Det er IKKE fint, hører dere menn? Dere får ikke sjans av lycra!

Paraply, duggete briller, hamburger og dårlig tid. En slett kombinasjon. Det burde egentlig sagt seg selv. Dere burde forstått at å løpe etter en buss i denne kombinerte get-up'en gir utrolig lav uttelling på en hver skala. EN HVER!

Sykkelhjelm, stol og kaffepappkrus. Jeg har nevnt det og deg før kjære danske nabolagsmann. En ting er når du sitter sammen med sønnen din, og han har brannmannshjelm. MEN, når du sitter alene på Kaffebrenneriet, leser avis og drikker kaffe med en diger hjelm på hodet, da er det nesten å forvente at mennene i hvite frakker kommer og henter deg i den fine discobilen som spiller musikk og har blinkende lys på taket. Du må slutte, rett og slett, du må slutte. Hvis ikke får du kanskje ny skjorte, sånn med ermer på ryggen. Og da kan du ikke komme å si at jeg ikke advarte deg!

Gitar, mikrofon og selverklært Trubadur-tittel. Her er det den selverklærte som selvsagt skurrer. Hvor mange kvinner ville frivillig stilt seg opp til spott, skue og den slags, med en ustemt gitar rundt nakken, dårlig engelsk, enda dårligere norsk og oppfrodret til dans og allsang? Dette blir stryk-karakter... Verre, under stryk, faktisk. Minus på skalaen.
Du burde tatt hintet når du så hvem som quote-unquote DANSET. Hun, danseren, prøvde å sjekke opp kompisen min, og som han sa "Det er mange andre muligheter her, det er menn her jeg heller ville tatt med meg hjem...." Det burde sagt sitt, kjære deg. Det burde sagt sitt...

Dette var dagens lærdom, kjære menn. Dagens lærdom.

Amputert mann med sparkesykkel...

2009-08-31T04:53:00.001-07:00

... observert på Karl Johan. Altså han manglet ett ben og hadde sparkesykkel, for meg så blir det en smule kontraproduktivt å ha sparkesykkel uten å ha ben til å sparke med.
Ellers så vil jeg ikke ha flere kommentarer fra H eller T om at jeg ikke skriver i bloggen. Det gjør jeg tenk, INNI MEG!

Til ettertanke, ville du gått inn på en pub som er åpen klokka åtte om morgenen, som har skilt hvor det står: "Vi ER sjenkebevillingsgodkjente!"

Ellers har Moren vært på sin første fotballkamp. Hun syns det var gøy.

Reiseseng for baby, noe maltraktert, til salgs...

2009-05-05T01:10:00.000-07:00

Altså, hva er det med disse reisesengene til barn som blant annet selges på et større svensk møbelvarehus.
Man må jo være mellomtekniker med fagbrev i babyseng for i det hele tatt å klare og åpne posen rakleverket ligger i.

Når man så med sitt vidd, og sin innsikt endelig har klart å åpne posen og tar ut senga så kommer man til pilene. Hva i all verden er vitsen med pilene? Piler som peker i alle retninger. HVORFOR? En pil skal peke den veien man skal, ikke de andre veiene. Også er det slike hemper, HEMPER? Hva skal man med hemper og piler når det ikke forklares hva man skal gjøre med dem. Med unntak av de nevnte pilene da, men de forklarer jo i og for seg ikke noen ting.

Når man etterhvert klarer å lokalisere bruksanvisningen som er limt fast på senga på et helt usannsynlig sted, et sted hvor ingen, INGEN ville tenke seg å lete etter en bruksanvisning i første omgang, så er den jo helt ubrukelig. Med de samme forbaskede pilene, for ikke å snakke om at den er på svensk.

Jeg klarte å gjette meg til at man skulle knekke og dra og bøye, og begynne opp ned. OPP NED? Hvorfor opp ned, ungen skal jo ikke ligge under en oppslått seng, må vite.

Nuvel. Endelig så jeg lyset, trodde jeg, da hadde jeg bare knekt to negler, og var svett som en middels landsby ved Amazonas i regntiden, ungen ville legge seg og lese bok, og tålmodigheten min var, på tross av mitt lynne, en smule tynnslitt. Senga, som nå altså er opp ned så noe skjev ut, men dog brukandes, jeg tok mot til meg og forsøkte å snu den, tung er den også, drittsenga. Og da, KABBLOM, der klapper senga sammen og deler og piler og bruksanvisnig flimret foran øynene mine.

"Tante Sol? Stakkars senga, jeg sove og lese nå!"
"SNART! Tante Sol gir seg nemlig ikke!"

I den misforståtte tro at jeg nå måtte ha knekt barnesengkoden, gjorde jeg akkurat det samme en gang til. Sakte. Og rett vei. Og O Lykke og Tada, der sto senga. Litt vindskjev, men jeg la madrass, pute, barn og dyne oppi, og satte meg ned for å lese bok.

Da ser jeg at senga beveger seg, sakte som munnen på en kjøttetende plante, begynte senga å lukke seg over barnet. Da fikk tante panikk. Ungen ble hipset ut av senga, boka, dyna og puta ble reddet like etter.

Og der sto senga, innoverlent, med sammenklappet kjeft som et monster, slem og ond og helt ubrukelig.

Fra nå av sover barnet i tantesenga. Ferdig snakka!

Begynner jeg å bli gammel?...

2009-04-27T23:34:00.000-07:00

... i natt, da jeg lå i min dypeste søvn, våknet jeg brått og akutt av et skrekkelig bråk utenfor. Så skrekkelig var det at jeg hoppet ut av senga i ren og skjær panikk, sikker på at det var minst Svineinfluensaen, Taliban og Dommedag.
Så var det bare russen. TEITE DUMME RUSSEN! Min park er ikke et sted å ha fest midt på natta! HØRER DERE???
Bryr de seg ikke om å få eksamen og oppføre seg som folk? Pføy!

Ellers var helga god, dessverre var G veldig skuffet over at han ikke er nevnt ofte nok i bloggen. Så under følger et hymne til G

G og mormor

Er det nokon som passar for deg?
Er det nokon som passar for meg?
Eg trur nok helst, at med hjortepels,
så blir du og eg best med vest
...til fest!

Kjære G du er vakker og skjønn
og eg, eg har brevkurs i søm
Du og eg det blir flott
og saman får me det godt
På ein båt på havet så blått

Eg skal passe på deg så du får
solkrem, kaffe og plaster på sår
så får du sei til meg at modne kvinner er best
både med og helst utan hjortevest.

Helsing og kjærleik frå
Mormor

Through the looking glass...

2009-04-23T00:22:00.001-07:00

.... jupp, jeg følte meg en smule som Alice i dag morges. Kom ruslende ut døra som sedvanlig, stilte meg i kø på Kaffebrenneriet, og tittet litt sånn ufokusert ut vinduet.
Der satt det en far og en sønn. Far iført sykkelhjelm, og sønn iført brannmannshjelm.
De satt bare der, helt stille med hvert sitt pledd rundt skuldrene og drakk av hver sin pappkopp. Jeg ble helt fiksert, og så begynte jeg å smugfnise.... God start på en tordag i grunnen...

Jeg har vært på kurs...

2009-04-22T06:48:00.001-07:00

... et av mine nyttårsforsett var at jeg skulle være flinkere til å bevege meg utenfor egen komfortboks... OG jeg skulle begynne å melde meg på kurs. Jeg har hørt og lært at det er på kurs man treffer menn, nemlig. Kjekke, single, flotte menn på over 35, de går på kurs, og de gjør det for å treffe damer, de lengter etter damer som meg, samtidig som de utvider sin allerede vide horisont.

I går var jeg på kurs, jeg var på Linedance kurs. (Her kan du ta pause og fnise og hikste og le så mye du vil) Man kan vel slå fast at noen overvekt av single menn over 35 var der ikke. Derimot var vi fem venninner. Utenom oss så var det tre andre venninner. De var på nybegynnerkurs for syttiende gang, og syns dette var livets lykke. De hadde boots fra femtikronersmarkedet på Veitvedt, oransje hud, stramme dongeribukser og bleika hår. Og var supersøte!
Vi hadde det faktisk rasende festlig. Hoppet rund, latet som vi hadde lasso og gønnere. Jeg som har to venstreføtter og utbredt harry-angst hadde utrolig godt av dette. Snakk om å bevege seg utenfor egen komfortboks.
Følelsene vekslet mellom ekstrem flauhet og varm og glad inni. Følte meg litt som jeg plutselig var til stede i en episode av Charterfeber. (tror det var K som sa det først)

Nå har vi fem ganger til på kurs, og ja, jeg gleder meg!

Yiiiiiiiiiiiiiihaaaaaaaaaaaaaaaa!

Toscana og Moren...

2009-04-16T07:06:00.000-07:00

... her skulle man selvsagt ha skrevet daglig, under Toscana oppholdet altså. For det er masse å fortelle om, glimt og gleder, latter og hyle latter.
Jeg har en utrolig gild mor, noe flere av de vi traff på var enige om. Hadde hun fått en eneste "skjønnhetskommentar" til hadde jeg kaldkvelt budbringeren. Jeg mener, alvorlig talt, hvor ble det av MIN oppmerksomhet????
Tar i denne omgang med dette glimtet:

Siste dagen tok vi taubane opp til en liten landsby på toppen av et fjell. Det vil si, jeg dro opp, fant en fortauskafé med hvite bobler og ringte Moren. "Er det en by?" spurte hun skeptisk "Blir eg brun?" Jeg kunne orientere henne om at hun var dum dersom hun ikke kom.
Etter å ha boblet litt til tok vi en rundtur i landskapet, det var ikke mye by der.
Vi fant en mur ved en olivenlund som lå i nedoverbakke, med utsikt over dalen vi bodde i omkranset av fjell. Gresset var grønt, det var fullt av blomster og summende innsekter, og ikke minst SOL. På to sekunder hadde Moren flekket av seg blusen og lå i velkjent "no skal eg bli brun!" positur. Her vil jeg påpeke at hun hadde bikini under, det hadde hun hele tiden egentlig. Sånn i tilfelle.
Jeg var noe mer moderat, og satt i singlet.
Da kom det luskende en bitteliten tannløs tass med hønsemat. Han så på meg, så så han på Moren, så begynte han og flire også sa han: "Ja, det er jo sol, det skal dere ha!"
Han sa det på italiensk, selvsagt. Så vi regner med det var det han sa....

Den store bryllupsfesten...

2009-04-06T03:19:00.000-07:00

... da var jammen meg bryllupet forbi, bryllupet man har visst om siden man ble spurt om å være forlover for ett år siden.
Så klart var man spente, situasjonen var jo spesiell, og forberedelsene, og spesielt brudgommens humørsvingninger har gjort at folk har tenkt at her kan alt skje. Det gjorde det forsåvidt også, men stort sett var det som skjedde helt greit.

Med visse unntak, som sveisen min for eksempel. Jeg forstår at dette kan virke en smule selvopptatt, men jeg har aldri i mitt liv opplevd en større differanse mellom det man ønsker, det man sier man ønsker og det man får. Mulig jeg har opplevd noe lignende på mannefronten, når jeg tenker meg godt om.
Jeg fikk verdens mest harry bunadssveis, med korketrekkere og bunadsbånd. Men bruden hadde omtrent samme sveis, så da ble vi så fine i sammen, atte!

Bruden ble nydelig, med slør og kjole og tiara, og vakker bukett. Verdens godeste R kom og hentet oss i bil sammen med dattera hans, som skulle være brudepike. Vi måtte jo kjøre til Høvåg om Birkenes, for E-18 var stengt. Noe som forøvrig ble mistenkt til å være et komplott mot brudeparet, da spesielt mot brudgommen.
Lillesøs hadde også ordnet bryllupslunsj til oss, sånn at blodsukkeret holdt seg rimelig stabilt.
Vielsen var vakker, med unntak av at en av gjestene stakk av etter at presten utfordret menigheten på å tolke et salmevers.
Dette var en spøk, men det forsto da ikke alle, og det siste man hørte av vedkommende var, "Nå må e ha ein røyg". Det også var det siste man så av ham, han skulle egentlig vært min bordkavaler, men da fikk jeg pappa i stedet.
Ellers så satte brudgommen seg på feil side av alteret etter å ha blitt gift, men jeg sa til ham at han fikk nå gå og sette seg ved siden av bruden og holde henne litt i hånda, det var lov nå som de var ektefolk. Da hutlet han seg over på rett side.

Fotograferingen og turen dit ble jo også morsom. Brudgommens forlover hadde sportsknapp i Opelen sin, og når man trykket på den kjørte man forbi mange andre biler. Dette på smale veier med dårlig sikt, selvsagt.
Fotografen var dyktig, og forklarte og instruerte godt, så det ble riktig vakre bilder, så langt jeg kunne se. Og selv om det var litt vanskelig innimellom og forstå hvordan man lener seg til et tre naturlig, eller snur seg mot høyre og eller venstre, så gikk det bra.

Da vi ankom det tidligere omtalte tøysehotellet, var det tydelig at her hadde personalet virkelig lagt seg i selen. VIRKELIG! Imponerende service og stell. Men først måtte bruden og undertegnede veldig tisse! Dette trengte bruden mye hjelp til, men vi fikk det jammen meg til det også, med assistanse fra verdens beste lillesøs.

Etter champagne, og masse kos fra tre-åringen, som var helt i taket etter å ha både fått bunad, godtepose og glass med stilk, så gikk vi til bords.

Toastmasteren er og blir et funn. Selv om han kom uten Uma Thurman, som kona hans er helt prikk lik, så fikk han da Maria Mena til bords.

Her vil jeg gjerne skyte inn følgende:
Nei, jeg er ikke Henriette Stenstrup, ja, jeg har hørt det før at jeg ligner, nei du trenger ikke sende melding til meg hver gang hun er på TV og spørre om det er meg, eller si at det ligner, nei det er ikke meg i MIX-reklamen, Elling-filmen eller Seks som Oss, NEI, hun er heller ikke søstera mi, NEI, det er ikke morsomt når den trettende brisne personer kommer knisende og sier:" NÅ VED E HVEM DU LIGNÅR PÅ!"
Hvis ikke du har tenkt å si Kate Winslet, eller Bettie Davies, så SHUT IT!

Bryllupet... *puster* toastmasteren. Han var enormt smart, så vi fikk servert forrett og hovedrett før talene. De var ikke så mange, men for å bøte på det hadde brudgommen laget sanghefte med sanger fra familien som han hadde skrevet selv. Bruden holdt en vakker tale, og hadde skrevet sang også. Dette var faktisk enormt rørende og flott!

Treåringen fortsatte å være i ekstase, hun fikk egen mat med pommesfrittes, og hun fikk en hel servitør for seg selv, og han kom med isbiter hver gang hun ville ha, og det ville hun. I tillegg fikk hun krype under bordet, og sitte på fanget til alle.

Ellers satt jeg vis a vis ei tante som var litt skuffet, både over at kjøttet ikke var skikkelig kokt, og at potetene ikke var skrelt, og at det var vin, og hun var veldig redd for at hun ikke rakk å gå før det ble dans.
Samtidig var hun rasende kul og slagferdig, og utrolig glad i å synge, iallefall plutselig. Hun sang litt likt påhengsmotoren vi hadde på prammen på Ogge.

Da middagen var ferdig, og flere av vennene hadde talt, så var det cognac og kaffe, og titting på gaver, og ikke minst en ekspedisjon til toalettet igjen.

Lillesøs og jeg ble stadig spurt om det stemte at vi var søstre: "Ja for du lignår jo på ho Maria Mena, å du har e nå sett før? På TV kansji? ÅH NEI NÅ VED E DE! DU LIGNÅR PÅ HO DERRE LUBNE.... Å e de ho heidår????"

Kutting av kaken ble det selvsagt, og brudeparet matet hverandre til glede for alle fotografene.

Så dukket bandet opp. Jan Arilds. I matchende flammeskjorter, og elasto-pants i blankt, svart stoff og mokkasiner. De spilte coverlåter av svenske danseband, og av og til noe jeg tror var engelsk.
Brudevalsen klarte brudeparet utmerket! Brudgommen elsker å danse, og det gjorde han.
Og så tok det av på dansegulvet. Det er vel noe med at når man ikke har så høye forventinger, eller legger lista så høyt, så blir det moro.

Jeg danset masse med treåringen, som tok helt av på dansegulvet. I tillegg danset jeg med far, bror, legen, terapeuten, en støttekontakt og ikke minst med brudepikene.

Lillebror fikk en helt egen fanclubb av damer på 40+ som sto i kø for å danse med ham, når han svingte salsahoftene fniste de mer enn en skokk fjortiser. Men han danset mest med Moren, som man jo skal!

Så ble jeg hentet av personalet, og fikk unnskyldning for at de hadde vært en tøyserestaurant, håpet vi var fornøyde nå, og ble invitert til gratis jubileumsfeiring med utdrikningslagdamene. Noe alle utrdrikningslagdamene selvsagt jublet rått over...

Etter det pyntet jeg litt på brudesvitten, før vi prøvde å dra. Først måtte vi slepe treåringen av dansegulvet, noe som var nærmest umulig. Så måtte vi lete etter diverse løse deler til Moren. MEN tilslutt var vi da hjemme, og over nattmat ble vi enige om at jammen var det et rasende festlig bryllup! Treåringen sov med bunaden på, noe jeg på sett og vis hadde lyst til selv også....

Klokkestilling og Heroes and Zeros...

2009-03-30T06:04:00.000-07:00

... sånn sommertid, er noe jeg er uhyre dårlig på. Jeg sitter på jobb som en zombie og vimer. Dette på tross av at jeg sovnet før klokken ni i går, med telefonen i hånda. Noe som resulterte i at jeg våknet på morgenkvisten med mobiltastaturet tatovert på høyre pupp... Da følte jeg meg ikke akkurat kul...

Ellers bra helg, jeg er ganske stolt over å komme fra samme by som Heroes and Zeros. Men jeg kunne spare meg for det Xylofon-spillende Muppetshow-bandet som varmet opp. Ikke et vondt ord om musikken, men det var jo H&Z jeg hadde kommet for å se.
Å være oppvarmingsband må være verdens mest utakknemlige jobb, har jeg reflektert over.
Jeg fikk dog klem av vokalisten, og det er alltid litt gildt sånn foran masse siklende attenåringer, som sikkert lurer på om hvorfor jeg får klem... Det kunne jeg selvsagt sagt masse om, men gidder jeg? Næ...

Før konserten var det middag med K, veldig koselig, og desserten, desserten var orgasmisk. Bare sånn det er... Blodappelsinsuppe, hvit sjokoladeis og lakriskuler.... Mhmhmhm...
Så dukket H og barnebarnet mitt opp, og det er selvsagt alltid en høydare, å få klem av noen som sier: "HEI MORMOR!!!"

Ellers blir vel lørdagens beste sitat, når man ser bort fra tekstene til H&Z: "Da blir ittje fest uten hjortevest!"

Søndag var det sang, tur, middag og skravling med T, trappevask og sånn, og altså enormt tidlig kveld.

Fræddan? Fræddan var veldig fin den også.

Den avskyelige skjerpaen er tilbake!

2009-03-27T04:02:00.000-07:00

... jupp det snør... Det snør sidelengs. Jeg skulle aldri nevnt den krokusen. Beklager!

Jeg har sett en krokus!

2009-03-26T02:48:00.000-07:00

Nå er livet akutt og med en gang utrolig mye bedre, gladere og vakrere.
*synger*
Jeg har sett en krokus en krokus en krokus!
Og den var lilla, tra la la la la...

(Mulighetene for at det vil komme dypere, og mer avanserte blogg-innlegg på sikt, er absolutt tilstede...)

Tøyserestauranten og Norlands Trompet...

2009-03-23T08:14:00.000-07:00

Som nevnt i det forrige korte innlegget er nå utdrikningslaget vel overstått. Det ble faktisk utrolig koselig. Etter en noe avansert jakt på bruden av G, brudgommen hadde gjemt henne for han ville ikke være alene en lørdag, så ble hun funnet og medbrakt til restauranten. Håper hjertet hennes har begynt å slå igjen, hun ble en smule overrasket.
Bruden fikk skryt og gaver og oppmerksomhet, og det var veldig fint.

Dog er restauranten et helt annet kapittel. Lillesøs omtalte den som en tøyserestaurant, noe som er helt korrekt.

Den anbefalte fisken var harsk, og stekt i så mye smør at den var bortimot uspiselig, samtlige av biffene var blodige og seige. Da alle hadde bestilt medium, skulle det vel strengt tatt ikke renne blod av biffen?
Ingen av de som bestilte kjøtt fikk biffkniver. I woken var det nesten ikke kylling, anden kom uten tilbehøret som sto i menyen, og da det ble spurt om tyttebær til (som den skulle bli servert med), ble disse servert til en av gjestene som spiste fisk.
I tillegg var det ene andelåret blodig og kaldt, og det andre seigt.Vinen kom ferdig skjenket og smakte sterkt av eddik, en annen gjest fikk varm brus uten tilbud om isbiter.

Bruden, som satt ved enden av bordet som hedersgjest (med tiara, lett å legge merke til), ble ikke spurt om hun ønsket noe spesielt, fikk ingen oppmerksomhet, ble aldri servert først eller ryddet hos først, eller spurt om maten smakte.
Under kaffen var det flere taler, og da ble det plutselig liv i servitørene som kom og begynte å rydde bordet vi hadde satt alle middagsrestene på (vi måtte jo rydde av bordet selv, må vite) Dette forstyrret selvsagt talene og videofilmingen som foregikk.

Så var det ikke noe oppmerksomhet fra servitørene, og vi måtte selv gå og lete etter noen som kunne gi oss regningen. Deretter måtte vi lete etter noen som kunne gi oss kortmaskin. Et hett tips er å bringe denne samtidig med regningen, i alle fall når man har hyret usynlige servitører.

Uansett, bruden var fornøyd, og det var bra!

Resten av helgen gikk med til leking med S. Jeg fikk også besøkt L og lekt med Ferrariene til M, det vil si, jeg fikk leke med en Ford, for han var litt bekymret for hva de lange neglene mine kunne gjøre med Ferrari-lakken. MEN, jeg fikk se på alle Ferrariene.

Bussturen hjem var dog særs underholdene. En kvinne ved navn Norlands Trompet på ca 65, underholdt alle, ALLE medpassasjerene fra Arendal til OsloS. Helt fantastisk. Spesielt Margit fikk vi høre mye om, Margit skulle få ny bag, og virket å være det eneste menneske i hele verden Trompeten hadde noe godt å si om.
Ellers gikk det i aborter, underslag, kjønnssykdommer, detaljerte opplysninger om økonomien til flere navngitte personer, hvor flink hun (Trompeten) var til det meste, hvor mye skryt hun fikk, og hvor populær hun var, nå hadde hun vært tvunget til å skru av telefonen for å få litt ro på bussen. Ordet GRUUUUUUUUUUUUUUUUUUUSOMT, gikk stadig igjen, dette ble brukt til å beskrive alt og alle utenom henne selv og Margit, selvsagt. Flere av pasasjerene bråvåknet flere ganger da hun satte i og ule. Meget underholdende.

Nå er det jobbings igjen, og det er også fint:)

S

Det store utdrikningslaget....

2009-03-23T08:11:00.000-07:00

Driver jeg fortsatt og fordøyer, men bruden ble oppriktig glad og fornøyd.

Hurra!

Har Villmarken kommet til Vestkanten?

2009-03-05T06:40:00.001-08:00

I dag morges var det en rotte utenfor døra mi. Den var ikke liten. Det var heller ikke spesielt hyggelig å våkne til.
Jeg hadde mange tanker inne i hodet mitt den brøkdelen av et sekund vi stirret hverandre dypt inn i øynene.
Det som nok var positivt med denne opplevelsen, var at jeg ikke på noe tidspunkt oppførte meg skrikete, eller kvinnete.
Jeg ble heller irritert. Jeg ble rett og slett sinna på den dumme rotta! Dumme dumme rotta!
Alvorlig talt, dersom jeg vil ha nærkontakt med ville dyr, så flytter jeg til Øvre Volta, for eksempel, eller Alaska. Jeg vil IKKE ha dem på Bislet! Er det ikke ille nok at naboen har fått seg Husky, for ikke å snakke om ilder.
Vedder på at den ilderen og rotta er kjærester, et slikt inter-racial relationship, også det på vestkanten... Jeg blir matt!

MATT HØRER DU!

Glitter og glamour til folket!

2009-02-23T03:23:00.000-08:00

Noen helger blir bare så perfekte at du ikke vil at de skal ta slutt...

Fredagen begynte jeg med å dra på Bislet Bad etter jobb.
På tross av at bikinien sægget, og at jeg ikke hadde svømmebriller, så jeg endte opp med å se ut som en blodskutt vaskebjørn med otersveis, så er det noe av det deiligste og mest velværeframkallende jeg har gjort på lenge.
Svømte drøye tusen meter, før jeg satt i badstu, brukte masse bodyscrub, ble silkeglatt og satt i badstu litt til. Dro hjem til pledd, rødvin og mursteinsbok, og sovnet salig før tolv....

Lørdag hadde jeg lang kaffefrokost, med bok. Så vasket jeg leilighet, vasket bad og trapp, (Jøss jeg høres husmorderlig ut!) før jeg lunsjet med M. Gode vakre beste M. Alltid godt å leke med henne, oppdatere hverandre, og sprute litt kaffe ut av nesa når vi stadig skjønner hvor morsomme vi er. "Æ har an!" vil nok bli stående som en overskrift for alle kommende besøk til gynekolog.

Så var det hjem og klargjøre til GP-Fest. Jeg mottok gjestene i kjole og tiara, med "den Store Norske Grand Prix Samlingen" på anlegget. Vi var delt opp i to fraksjoner, Tone-supporterne, som satt på ene siden av salongbordet (noen av dem måtte ha puter i fanget da hun sang) og Alexander-supporterne som satt i sofaen. I tillegg så hadde vi selvsagt skål og drikk hver gang en av sangene modulerte. Siden samtlige gjorde det var vi så champagneblide at vi ikke ble sinte da de viste sport i pausen en gang.
Da Alexander viste seg å gjøre det best, allerede tidlig i utstemningen var det såpass mye skrik og skrål at lillebror og I som kom innom for å si hei, hørte oss allerede oppe ved kirka. "Det er nok min søster..." ble han rapportert å ha mumlet.

Da seieren var klar, gikk vi over til å mime/skråle med hårbørste-og brusflaske mikrofoner, mener å erindre at F, eneste hane i kurven, og som derfor var selvskreven vokalist da vi hørte på BonJovi, brukte stålampa mi som mikrofon.

Så dro vi på byen, hvor jeg ble sjekket opp av en kvinne, og utløste en slåsskamp mellom to ukjente beilere, "pannebåndet" og "svensken". Mens de slåss, snek jeg meg ut i en taxi og satt og funderte på hvordan i all verden folk klarer å treffe sine tilkommende på utesteder i fylla. Det syns jeg er imponerende, og de fortjener premie!

Søndag drakk jeg kaffe og leste aviser på Brenneri mens jeg ventet på lillebror. Vi skulle i treårsdag til S. Også her var glamourfaktoren høy, spesielt i egenskap av de rosa høyhælte skoene hun fikk av meg i fjor.
Med en skokk skrålete tre-åringer, prompepute, høy sukkerfaktor,og noe med en fiskestang i øret til K så blir det ikke gøyere.

Vi fikk pølser og vafler og lekt masse, jeg blir helt varm inni av den ungen...

På T-banen hjem så vi på bilder fra bursdagsfesten, jeg begynner å bli til forveksling lik Tante Agnes, og har nå bestemt meg for å bare bli fotografert forfra med haken litt ned... Og selvsagt med pornomunn, på denne måten kan jeg lure meg selv til å tro at jeg holder meg godt og ser rimelig pen ut.

Nå er det mandag og havrelefse igjen, og det er fint det også.

Februar????

2009-02-19T01:52:00.000-08:00

Hvor ble det av januar???

Den har jo vært bra, januaren. Men jeg merker at jeg er født i et land som ikke er for meg. Det er jo kaldt hele tida! Det snør og ting blir til is, trikken står, og å gå er jo som å være på ekspedisjon til ett eller annet skummelt sted. Det raser ting fra tak, snøen faller sidelengs, potteplantene mine fryser til is... Takk høyere makter for T som gav meg en sauepels. Dog ser jeg ut som en blanding av michelinmannen, en blond Sherpa samt den avskyelige snømannen, MEN jeg er varm... Mmmmm. Varm og god!

Innimellom er snøen deilig også, turer og røde roser i kinna og prat og det å glede seg til våren, det er faktisk en fin ting. Jeg skal til Toscana i april og Washington i juli. Jeg har begynt i ny jobb, jeg har hatt noen stortrivelige jentekvelder med bobler i glasset, kino, gode middager og gode samtaler. Stupedamene har begynt å hevde seg i quiz-sammenheng, nå ikke lenger kun på Se og Hør spørsmål...

Bør jeg ta en skitur???

Allerede jul?

2008-12-30T09:17:00.000-08:00

... og vips så er den over?

De single søsknene har hatt familiejul med moren, pappa og farmor. Pinnekjøtt, prat og pakker. I hovedsak koselig, selv om storesøster måtte bite i seg et par forholdsvis krasse kommentarer da sjefsgaven til moren fra broren ble avdekket... Det store Terapispillet...
Skulle du lure på om spillet har vært tatt i bruk, er svaret selvsagt ja. Og skulle du videre har noen spørsmål angående hvem av familiens medlemmer som er den beste terapeuten, så er det selvsagt undertegnede. Etter flere timer med spill, ble jeg utnevnt til den som er gjennomterapeutisert, noe jeg selvsagt har hevdet hele tiden.
Ellers har nå de vellykkede inntatt huset, altså de gifte med barnet. Så nå har fokuset blitt noe flyttet over på barnebarn og svigersønn.
Deilig!

Jeg hater å fryse...

2008-11-13T00:29:00.000-08:00

.... det er så kaldt, så kaldt så kaldt. Jeg kan ikke pynte meg, men ser ut som en fjell-ape...
Han har så rett så rett italieneren som sa at i Norge så går vi over til å bli intetkjønn i månedskiftet oktober/november, og forblir det fram til april/mai.
Da oppdager man plutselig, på nytt at det finnes både kvinner og menn i dette landet...

Fram til da får jeg fortsette å innhylle meg i skjerf, lue, votter, ullsokker, store støvler og prøve å piffe opp med litt stivfrossen lipgloss... Jeg vil ha sol på kroppen, og i hjertet....

Er trikken ute eller inne?

2008-11-07T00:33:00.000-08:00

Den tanken slo meg i dag morges... Det er tydelig endel, og selvsagt er disse alle kvinner, som mener at trikken er ute. Derfor snakker de med utestemme.

Muligens er jeg tidvis nysgjerrig og liker å lære nye ting, men altså: Navn på naboer, adressene deres, hvor de har studert, navn på ungene deres og hvor de har studert, samt sykdomsforløp, gjerne litt pinlige sykdommer som har sitt utspring rent anatomisk syd for ekvator... Jeg trenger ikke vite det! Jeg vil ikke vite det! Jeg vil sitte helt stille med kaffen min...
Er det greit?

Knurrer stille sånn en fredagsmorgen...

Kattunge-Sol...

2008-11-05T23:47:00.000-08:00

... da jeg våknet i dag var jeg så superdupertrøtt at det føltes som om noen hadde løsnet ansiktshuden min og flyttet den rundt sånn at den ikke passet helt...
Jeg trodde det var ille nok, inntil jeg så meg i speilet. Jeg hadde ikke øyne, jeg så ut som en nyfødt kattunge.
Kattunger kan være søte, men slike hovne øye-løse små kryp som jeg så ut som i morges er ikke noe å hoppe i taket etter.

Nå sitter jeg ganske stille på kontoret med en bøtte kaffe, og later som at sminke hjelper mot alt.

Ellers har man deltatt på quiz og oppnådd foreløbig lagsbeste resultat!

Stupedamene RULER!

Titter forsiktig og litt flau innom...

2008-11-04T00:05:00.000-08:00

Da er det jaggu blitt høst! Sånn vakker klar og kald høst, med gule blader, høy blå himmel og nattefrost.

Og jeg "true to form", fryser jo selvsagt nesten i hjel hver dag.

Jeg er glad- ting skjer og er gode. Jeg har fått ny jobb, i et ingeniørfirma, og trives. Jeg har feiret bursdagen min, med heidundrande jentefest og bobler i glasset. Gode gaver og lek og moro.

Jeg har vært på kino og sett på ei ku og en kråke med et barn på to år og åtte måneder. Det nærmer seg vel høstens høydare...

Dagens på vei til jobb opplevelse var en sånn lykkelig trikkesjåfør, som tydeligvis elsker jobben sin...
"NÅR DØRA LUKKA, JEG KJØRE, NYTTER IKKE BANKA! DØRA LUKKE AUTOMATISK!!!"
Inkludert denne tiraden samt et nært sammenstøt med en buss, ble ikke morgenen akkurat kjedelig....

Skal gjøre tapre forsøk å skrive oftere i blogg...

Stavanger-Service???

2008-08-20T04:09:00.001-07:00

Jeg har en teori, men er usikker på om denne stemmer. Jeg er overbevist om at Siddiser er Norges svar på franskmenn. De er kun høflige og hyggelige med folk som snakker på samme måte som dem.
Hvis ikke går service, smil høflighet og hyggelighet på trynet ut bakdøra, og de er onde små kryp...
(jeg og kollega var i Stavanger i går, om dette ikke kom tydelig fram i teksten over)

Eksempel 1:

Lavt blodsukker på kollega og meg, stiller oss i kø på 7eleven for å kjøpe ei bolle og en kaffe hver. Bak disken står det en neseplukkende, nebbete, lubben liten fregne og ser på oss som om vi var noe av det mest idiotiske hun har sett...
Kollega (med Oslodialekt): "Vi vil gjerne ha en cappuciono, en latte og to boller"
Jeg (med sørlandsdialekt) "Ja kaffe må vi ha!"
Nebbelubba: (bruker infernalsk lang tid på å gjespe, klø seg ekle steder og dille med kasseapparatet) "Øhm, syttifem kronår!"
Kollega: "For to boller og to kaffe?"
Nebbelubba: "Ja, då fekk dåkkår sånn meny!"
Jeg: "Meny? Skal ikke det være billigere da?"
Nebbelubba: "Jammen faan, eg kan vel ikkje håveregning fordi om eg står i kasså!"
Jeg: "Men da vil vi jo heller ha tre boller, for det er jo billigere!"
Kollega: "Ja, det er jo rart at to boller og to kaffe blir dyrere enn tre boller og to kaffe!"
Nebbelubba: "ALTSÅ! Tri kaffi, og to bollar det blir syttifem kronår!"
Vi: "TRE kaffe?"
Nebbelubba: "Ja! Det sa hu!" (peker på meg)
Jeg: "JEG?"
Nebbelubba: "JA! OG eg kan vel for faan ikkje slå ud ting frå kasså!"
Kollega: (med isrøst) "Gi oss ei ekstra bolle, også finner vi kaffe selv!"

Eksempel 2:

Etter dette gikk kollega ut på buss-stasjonen og bort til ei ledig luke og sa:
"Jeg skal ha to billetter til Haugesund, takk"
Bussbillettkjerringa: "He du kølapp?"
Kollega: "Nei..."
(trekker kølapp, og har atten stykker foran seg i kø)
Kollega: "Jeg skal ha to billetter til Haugesund, takk!"
Samme bussbillettkjerring: "Dei selge ikkje eg, dei må du kjøba på bussen! Det e den kvide som står der ude"

Eksempel 3:

Nå begynner vi å bli en smule irritable, i høyhælte sko og med tre minutter to spare, løper vi til den hvite bussen...
Jeg (heseblesende til bussdude): "Skal du til Haugesund?"
Bussdude: "Ser det sånn ud?"
Kollega: "Hæ?"
Bussdude (ropende) "SER DET SÅNN UT?"
Jeg: "Det vet da ikke jeg, for pokker! SKAL DU TIL HAUGESUND ELLER IKKE?"
Kollega: "Vi fikk beskjed om at den hvite bussen gikk til Haugesund!"
Bussdude: "Det e vel'kje mi feil at eg har ein kvide buss!"
Jeg (roligere): "Vet du hvor bussen til Haugesund går fra?"
Bussdude: "Pleier vel å gå fra spor fira, den"
Kollega (langsomt): "Vet du hvor spor fire er?"
Bussdude: "De står merka, og dåke kan vel lesa?"
Jeg: "Takk!"...

Vi rakk bussen...

Jeg er så glad at jeg nesten...

2008-07-18T04:29:00.000-07:00

... sprekker... Jeg skal ha ferie, og på tross av dillesliten, så er jeg ikke lenger er helt skutt, men trøtt og blid. Deilig kombo.

Sitter og fabulerer om hva jeg skal gjøre i kveld, gleder meg faktisk til å bare være meg, jeg er jo ikke så verst gild å henge med. Litt vin i vinduskarmen, titte på lykkefilmen om "the Dude", eller kanskje lese bok, høre på Cohen, eller kanskje danse til Abba til Frøken Moe banker i taket eller finner fram trekspillet i ren og skjær protest... Hvem vet... kose seg glugg, iallefall...

Ferien blir vakker med sjø og sørland og sol, og litt Oslo, og ingen voldsomme planer, autisten i meg har godt av det... ta ting på sparket... *skrekkblandet fryd*

Ferieklar?

2008-07-16T01:57:00.001-07:00

Som nevnt tidligere så skjer mye av livet mitt på busstoppet... I dag morges satt jeg og hang og plutselig stopper bussen, døra går opp og bussduden roper; "Hei, ska du'kje på jobben i dag?" Jeg spratt (?) opp og grep med meg kaffen og tumlet inn på bussen...
Min venn bussduden, med tidenes sortfargede hockey så på meg, smilte og sa, "Ja, de' e kanskje på tide med ferie for dæ nå?"

Har hatt noen gode ferieopplevelser...

Cohen-konsert med lillebror på Bislet-stadion, var bare helt himmelsk. Ingen over ingen ved siden, de gamle er gamlest, alder ingen hindring osv osv osv...

I går var T og jeg på Mamma-Mia, koseligere blir det ikke... *sukker*

Dress og Sykkelhansker...

2008-07-01T04:40:00.000-07:00

... ser utrolig teit ut!

Jeg observerer tydeligvis mye når jeg venter på bussen, men han superkjekke fyren som syklet i full fart nedover Ullevållsveien i dag, i lekker dress med klyper på anklene og røde sykkelhansker, han så DUST UT!

Det er alt jeg har å si om den saken.

Ellers er jeg sur fordi man ikke kan reise på ferie til Italia alene og betale halvparten av det to personer betaler...

Verdens fineste øredobber...

2008-06-18T00:27:00.000-07:00

... morgenglimt:

Lita jente på busstopp til meg: "Du hadde verdens fineste øredobber!"

Jeg: "Ja, jeg vet det, er ikke de superfine?"

Hun: "Det er pappan min, han har ikke kjærest!"

Jeg: "Æh" (insert idiotic grin)

Så kom bussen...

Han, til jenta: "Vi skal IKKE på den bussen!"

Hun: "Men pappa, sånn må du gjøre, hun smilte jo hun!"

Oslo-jubel...

2008-06-13T01:23:00.000-07:00

Hvilke andre byer kan du sykle til stranda, grille i parken, reise på båt og øytur, dra til skogs, bade i fersk eller saltvann etter humør, gå på kafe, kjøpe melk til alle døgnets tider, sitte i vinduskarmen og nyte folkeliv, gå på kino, museum eller utstilling...

Veldig fornøyd med Oslo i dag, merker jeg...

Plutselig juni...

2008-06-12T03:25:00.000-07:00

... og det er ikke få ting jeg har lært den siste tida...

Av mannen på T-banen lærte jeg gjennom observasjon at man kan bruke et bøyd bankkort som grafse, og grave dypt og inderlig i nesa, og finne store og skjulte skatter...

Ved å jente seg i meste laget på 17. mai lærte jeg at det går an å ha det gøy i 18 timer. Man har det da ikke nødvendigvis like gøy 18.mai, selv om noen banker på døra med cola, dispril, kaffe og frokost...

At våren og forsommeren er mye mer levende når man opplever det med en to-åring. Vannet er klarere, himmelen er blåere, det finnes utrolig mange dyr i plenen og i buskene, og blomster lukter godt...

Det er fint å ha en jobb hvor man lærer nye ting ved å gjøre ting man aldri hadde trodd man skulle gjøre...

Det finnes menn man klarer å sjarmere, og de løper ikke nødvendigvis i full fart opp bakker eller foran trikker, selv om de finner ut at sjarmen var sjarm og det var det...

Jeg får gnagsår på samme sted hver vår. Dette innlegget bør leses igjen neste mars slik at jeg kan kjøpe inn nødvendige remedier.

Nå skal man jobbe igjen.

Neste blogg-opphold blir ikke like langt.

Dynemonster og Sussedyr...

2008-05-14T03:00:00.000-07:00

... jupp, man har selvsagt lekt igjen. Leking er fryktelig undervurdert, og man burde gjøre det mye oftere.

Jeg begynte lørdagen med nettopp leking, frokost og familie. S syns Sussedyret var hakket skumlere enn Dynemonsteret. "Ikke komme ta deg!"

Etter frokost tok jeg toget til Asker og landtud hos og med T. Vi fulgte skikk og bruk regelen om klokken 1400, grillet og spilte TP. Da klokken ble 1630 tok jeg på meg caps, og kjolen kravlet over knærne. Da vet man at jeg er rimelig avslappet... Det finnes til og med billedbeviser på meg i caps. Skremmende...

Søndag møtte jeg moren og pappa på Oslo S, selvsagt hadde de gått ei stund i feil retning. Det store runde hvite skiltet med en blå T inni, er jo bare hengt opp for moro skyld. Da de i tillegg hadde sett feil på bussrutene, ble det til av vi ble sittende og drikke kaffe og kose oss.

Og mandag, pinsedagen hadde jeg H på besøk i vinduet. Vi satt og dinglet med bena spiste sushi og drakk hvitvin. Helt ubetalelig ypperlig koselig og stas...

Nå er det uke, og koselig på jobben, ting skjer og god stemning:)

Til orientering: Menn på over femti år som løper i full fart (LØPER) når de ser deg på andre sida av gata og som også sykler i full fart oppover bakke når de ser deg er UFATTELIG PATETISK!

("Who would have thought the old man to have so much speed in him?"
Fritt etter Shakespeare)

Hale...

2008-05-09T01:43:00.000-07:00

...kunne sikkert på sett og vis vært hyggelig og nesten morsomt å ha.
På engelsk er jo, "She's got a nice tail!" for et kompliment å regne...

Men for øyeblikket sitter jeg her med røde ører og skamfull nakke, etter uvitende å ha gått "the walk of shame", kanskje bedre kjent som "the paper route."...

Jupp, etter forrige toalettbesøk ble toalettpapiret som jeg hadde på setet, sittende fast i trusa, og hang deretter ut av buksa som en fin liten hale. Der hang den hele lunsjen, som selvsagt ble fortært utendørs... Man var innom Rimi, Bakern og en minibank, gikk fram og tilbake foran alle de pene solbebrillede menneskene som satt foran "Kaffepikene" Jada, jada, jada...

For øyeblikket ligger jeg knelende og gnager på linoleumen...

Deilige mai...

2008-05-07T05:12:00.001-07:00

... kronesis, sykkelturer, superbleke føtter som forsiktig dyppes ned i krystall-kaldt saltvann (eller det som går for å være saltvann i Oslo)
Farger, glad i hjertet, spise middag ute med venninner, rusle langs Aker Brygge og føle seg ganske pen, få kompliment for nye solbriller av kaffepiken, kjøpe ny rosa lippgloss, overskudd, ha helg når det er helg, fnise, kino og varm og myk som skum inni...

Dette bildet...

2008-05-02T04:23:00.001-07:00

... måtte bare inn i bloggen. Er så god stemning i det. Det syns at jentene koser seg glugg...

(Ellers ser det ikke ut som hun som sitter bak koser seg like mye...)

Mann observert på Sagene med Støvsuger...

2008-04-28T04:29:00.000-07:00

... da jeg så den forholdsvis unge og velkledde mannen, som kom ruslende langs kirkegården med en gul støvsuger, litt over halv åtte i morges, visste jeg at dagen kom til å bli bra.
En sånn opplevelse er utrolig god som start på en grå mandag.
De andre på bussen trodde sikkert at jeg hadde mista alle klinkekulene mine, og setene rundt mitt ble på forunderlig vis fort tømt. Men jeg satt nå der og lo for meg selv.

Ellers strålende helg.
S'lek og overnattingsbesøk. Putepasta var en slager. Det samme var det da tante mistet spagetthisausen så det rant nedover veggene, da trodde jeg jenta skulle le seg i hjel.
Vi så på Tiger'n, gikk tur og kjøpte tannbørste: "Ikke rosa, næææææææææææææi! Bare BÅ!" så vi måtte kjøpe "bå" tannbørste.
Vi spiste sjokolade (bare litt!), og bygget hus i senga som vi lekte inni. Ellers lærte jeg henne å headbænge, skjele og bruke øyenskygge... (Bare på lissom, K, lover!)

Lørdag dro vi til Bygdøy på loppis med M. Hadde niste og det er alltid stor stas med "Afrika" på skiva. M som har ei søster som er Montesorribarnehagepedagog kunne fortelle at man ikke skal gjenta de gale tingene ungene sier, for da lærer de aldri rett. Men etter to sekunder var hun like sjarmert som meg over "Afrika", så nå sier vi bare det.
Loppemarkedet var ikke så veldig tøft, men moro å leke, de har en super rutsjebane på Bygdøy skole, og for de av oss som veier over 13 kilo ble farten upåklagelig, og man hoppet superlangt!
Tror jeg må tilbake og rutsje mer!

Søndag selvangivelse, stolt! Så jenting, tur og middag med H og Kr.... Sabla god mad! Jeg ble helt salig! Hurra!!!

Kaffe og koma...

2008-04-24T23:51:00.000-07:00

... altså, når man har kommet til fræddan i ei lang uke, og man, med vekslende hell har gjort sitt beste for å se presentabel'ish ut, står på trappa, det er tåke og grått, man tar de første skritta mot Kaffebrenneriet og ser at det er stengt, da faller verden i grus et øyeblikk...

I tåkeheimen sto en liten kaffepike og så forferdelig knust ut, og kunne fortelle at han med nøkkelen hadde forsovet seg. Og det var tydelig at hennes morgen var verre enn min... Hun hadde øvd på unnskyldningstalen for å si det sånn...

Men med fare for å falle i koma før klokka ni, måtte jeg ta veien om en annen kaffesjappe, og om enn ikke like god, føltes dagen redda, og nå har sola tittet fram også.

... og ikke minst jeg skal leke i helga, barnevakte og bedrive de velkjente aktivitetene "Hvor er Tjafs?", "Tjafs håppa!", "Bjønen såbål" og ikke minst "Bygge Tån!"
Gleder seg!

I grunn bra...

2008-04-23T06:10:00.000-07:00

... gode ting kan være å se den første utsprugne bjørka... Som farfar pleide si; "Nå lyser bjerkan i Bjerkelunden, da e de vår..."
Og det er det.

..en annnen god ting er frøken Moes Bløtekake, jupp med stor B. Den ble jeg faktisk lykkelig av å spise. Om lykken kan være kake, og det tror jeg tidvis den kan.

...noe annet jeg har funnet ut er at man faktsik ikke dør av, og da er det jo i grunn bra, siden man ikke dør av det, altså. Er å tørre og innrømme at man er dårlig på noe. Jeg suger lut når det kommer til excel, og rundt meg har jeg mennesker som syns excel er (quote unquote GØY!) Hva gjør man da?
Så nå har jeg sittet her i to dager med et superduperteit skjema, og manuelt tastet og slettet og sortert og herjet. Og så ser jeg at alt er feil. ALT.
Mine valg er da følgende: A) gi meg B) spørre om hjelp C) ringe Toril D) gjøre alt på nytt E) sutre litt til kollega....

A og B er selvsagt er ikke en option, så jeg gikk først for E før jeg ringte T. Og mens jeg sto der og prøvde å få støtte for valg D) kom min nye helt inn fra nabokontoret og bare fiksa. Jeg spurte ikke en gang. Han bare hjalp. Og jeg døde ikke av å ta i mot hjelp. Ganske fint å se igrunn... Hm....
En annen ting jeg fant ut er at mine antagelser om at jeg suger lut, faktisk ikke stemmer helt, jeg dobbeltsuger lut. Jeg har aldri følt meg så blond i mitt liv, som da helten satt seg til og hjalp meg. Jeg fikk akutt heliumstemme, hetetokter og rødming... Hmf...

Fu og bukse...

2008-04-16T23:56:00.000-07:00

... vel vel, på vei til bussen i dag mista jeg buksa. Akkurat nå har jeg ikke så mye mer å si enn akkurat det.
Mye som tyder på at buksa ikke henger på fua lenger... Heldigvis hadde jeg en sikkerhetsnål i veska, og klarte på finurlig vis å henge buksa fast i trusekanten. Ikke en optimal løsning kan man trygt si...

Jeg skal sitte helt stille ei stund nå, og fnise litt til av dette, kjenner jeg...

Man...

2008-04-16T06:29:00.000-07:00

... bør ikke ha for langt blogg-opphold. Da går fort viktige ting i glemmeboka, og ikke i bloggen. Samtidig så er det så mye som har skjedd at man ikke vet helt hvor man skal begynne...

Bryllupet, for å ta det viktigste først, jeg var hot! Selv om jeg ikke rakk å sette opp håret var jeg megahot! Alt var en suksess, fra kjole til franske negler...

Resten av bryllupet... Lillesøs var så vakker at jeg gråt, brudepika var helt utrolig søt og vakker og litt sånn tankefull som passer for en to-åring, brudgommen var misunnelsesverdig kjekk... (Ikke det at jeg vil være kjekk, men jeg kunne gjerne hatt en tilsvarende kjekk mann)

Kirkedelen gjorde veldig inntrykk på meg, brudeparet hadde på sitt eget vis fått denne biten til å bli sin helt egen. At venner og søsken bidro, at man sang "Når det stormer" med bevegelser og at organisten spilte utgangsmarsj av Kings ble utrolig godt i hjertet mitt...

Koste meg ellers glugg i hjel på festen fikk to blide kjekke onkler til kavalerer, ble oppdatert på liv og levned til tidligere elverer og vært sammen med sjelden sett familie.

Mat god, vin god, pønt superduperfin (både min og Ks, but of course), stemning god, sangheftet med beskrivelse av gjester 13 på lykkeskalan (selv om man kanskje ikke kan bruke den i en sånn sammenheng...)

Tusen takk Beitus og Brudgommen som alltid nevnes med fullt navn har jeg nå forstått, for at jeg fikk være med på festen!

Sol

150 hvite, kontra 10 gule...

2008-04-10T02:17:00.000-07:00

... finn 141 feil!

Mitt stort sett vennlige sinnelag, og sedate vesen (når man ser bort fra hva jeg har lyst til å gjøre med Kamikaze-syklister) fikk seg en knekk i dag.
Til pynting av kirke og bord har jeg bestilt blomster, for lenge siden (sier ikke så mye om typer og sånt, i tilfelle bruden har smuglesnings-tid)

Filledama i blomsterbutikken, som forøvrig har samme navn som meg, en SKAM! bekreftet bestillingen senest mandag. Da jeg ringte i dag for å høre når jeg kunne komme å hente i morgen, sa hun: "Altså, nå æ de sånn at æ lissom ikke har fådd noen hvide, men æ har fådd noen veldi fine gule, ti støkkår!"

At jeg er sen til å bli sint var nok på sett og vis bra for navnesøstera. Hadde hun vært i nærheten kunne hun helt sikkert ha blitt skadet, stygt!

Jålejente? Hvem jeg?

2008-04-10T00:01:00.000-07:00

... i går slo tanken meg, hvem pynter man seg for?
Nå har jeg trålet gatelangs i ukesvis for å finne alle de perfekte sakene som kan gjøre meg vakrest mulig til bryllupet.
Og hva må da til, for å bli vakker?
Følgende, nemlig:
Kjole (but of course)
Strømpebukse (7 derniere må vite)
Askepottserum (for strammere, yngre og vakrere hud)
Ny sveis (blondere)
Stelte bryn (for et åpnere ansikt)
Pene negler (ikke for lange)
Concealer (for et åpnere, direkte, våkent blikk)
Øredobber (som skal matche sko og armbånd)
Ring (som må matche øredobbene)
BH (utgikk grunnet ugunstig størrelse, dvs man bruker det man har)
Jakke, veske, sko og armbånd har jeg...

Konklusjonen er jo at penere enn jeg kommer til å bli nå, det blir man ikke. Og for hvem?
Onkler, akademikere og psykologistudenter?

Greit, her kommer ukens selvinnsikt, jeg pynter meg for selvet... For å vise meg selv at jeg ikke er så verst, og at jeg kan "clean up pretty nicely", også er det gøy.
Jeg innrømmer det, selv uten tortur... Ingenting slår å jente seg noe så sinnsykt som jeg har gjort i det siste! Hurra!!!!

Buss og Bling...

2008-04-08T00:09:00.000-07:00

Når man våkner tidlig dagen etter en drittdag, er ganske våken, ser at sola er på vei opp og at magen kjennes rimelig flat, da føles livet straks og med en gang bedre...

Så tusler man avgårde til bussen, med en trippel latte (også kalt milk-shake) i hånda og ser at trærne på St. Hans haugen har fått det lyset gjennom seg som betyr vår.
Da kan ikke engang en forsinket, stappfull buss skade humøret nevneverdig. Spesielt ikke når man står der, balanserende med kaffe, veske og lett svikt i knærne, og plutselig får en hel, pen, ren og velduftene svenske over seg. Du registrerer alt dette, mens du holder på kaffen, kjenner armene hans gripe tak for ikke å tryne, før dere begge får akutt fnisebyge og du mumler: "Intim før åtte, heia Sverige!"

Også kommer man på jobb, og ser at livet her faktisk heller ikke er så himla svart. Og den søte dama i resepsjonen har med bling til meg! Bling som gjør livet verdt å leve... Nå har jeg kjøpt verdens lekreste øredobber! Hurra for bling og Buss-svensker...

Mandags-sur og sjokoladesyk

2008-04-07T01:56:00.001-07:00

Klyyyyyyyyyyyyyyyyyyynk! Stakkars stakkars stakkars meg!
Jeg er gretten i dag. Drittsur! Det er på uforklarlig vis fryktelig synd på meg og verden kurver oppover akkurat der jeg er.

På sånne dager så har jeg lyst til å lete fram alle mulige feil som finnes i tilværelsen (og det er IKKE vanskelig). Mens jeg drømmer om kilovis med sjokolade og dyne og film...
Jeg har lyst på stryk, kos og pjusk og at noen skal fortelle meg at jeg er den beste i verden.
På sånne dager forteller ingen meg det, de forteller meg alt det andre.

Så nå skal jeg sitte her og bade meg i selvmedlitenhet en liten stund, mens jeg håper at drømmemannen skal komme ridende inn på kontoret på en sjokoladehest. Da, kanskje, hadde jeg blitt glad!

Kamikaze-syklister og Sjokolade-fondant...

2008-04-03T23:17:00.000-07:00

... er for øyeblikket to ytterligheter av en tidlig vår med gode dager. Jeg begynner selvsagt med det verste, for da blir det jo bare bedre....

Kamikaze-syklistene, disse spandex-kledde, hjelm-befengte, solbebrillete, stort sett mannlige selv-og andre morderne!
Tror de at fordi de ytre sett er sprekere enn oss andre mer dødelige, så har de ikke regler å forholde seg til? Som for eksempel trafikkregler?
Hvis jeg noen gang får tak i en Kamikaze-syklist, (noe som selvsagt er svært lite sannsynlig, de er jo åleglatte og raske små kryp) så skulle jeg lagt ham i bakken og hoppet på solbrillene, hjelmen, spandexen og pumpa, mens jeg tygget i stykker sykkeldekkene hans... Da hadde jeg sikkert kommet på TV også, i en kulere utgave enn den eksisterende norsk i Danmark-snutten...

... La meg heller snakke om Sjokolade-fondant, med fare for å høres ut som Hanne Krogh, så kan det jammen meg være lykken... Å sitte på Caféen hos damene på hjørnet sammen med M, spise fantastisk god middelhavsmat, drikke Frydenlund og snakke om sånt som bare jenter forstår, og som menn tror at jenter ikke snakker om. Bli varm i kinnene av krydderet i maten og glad i hjertet av at man har ei venninne som har vart siden vi var fire år og tok feil sjøstøvler på søndagsskolen.
Også avslutte kvelden med å dele en Sjokolade-fondant sitte og fnise over en tallerken mens det er kveld og det fortsatt er lyst ute...

Hvordan løse den gothiske knute...

2008-04-03T00:48:00.000-07:00

... en problemstilling jeg ble sittende å lytte til på bussen i dag. Selv trodde jeg ikke knuten nodvendigvis var gothisk, men det er sikkert lurt å kunne løse den uansett.

Min knute i dag er:
- en deadline som er på mandag. Jeg kan ikke så langt jeg ser klare å få ferdig det som skal leveres ved egen hjelp. Da må jeg mase på noen som ikke har tid, og ikke utsette og vente på at det løser seg selv. Fryktelig... Hugge knuten, altså... *grøss*

Får sette i gang med huggingen.

Sol

(altså... han på bussen mente gordisk knute, men sa feil... Jeg innser at innlegget her ble i overkant avansert dypt. Jeg skjønte det nesten ikke selv. Men det var morsomt! Så det så!!)

Hun som...

2008-04-02T01:37:00.000-07:00

... aldri skulle ha mobiltelefon, pc, dvd-spiller eller blogg, har med dette anskaffet meg alle disse skumle, nymodens tinga. Får jeg nett hjemme nå, så er jeg solgt...

Er jeg inspirert? Av alle bloggene rundt meg? Har jeg fått blogg-smitte?

Eller er det så enkelt som at jeg har så utrolig mange ord inni meg, og at jeg trenger å få dem ut, og på denne måten slipper jeg forhåpentligvis å plage venner, familie og kjente med å skulle fortelle dem alle de morsomme små episodene som gjør livet så rikt.

Jeg gleder meg daglig over hvor mye verre folk har det enn meg, hvor tungvint de klarer å leve livet og i slike øyeblikk hever jeg meg over hvermannsen og føler meg riktig ovenpå og selvtilfreds.
Dette går selvsagt som regel fort over.

I går var det paret på Ikea som gledet meg i flere timer. Paret på Ikea som sto i gardinavdelingen og kranglet. Han mer sedat og hun superdupersinna. Hun ville nemlig ha "Distré gardiner!" mens han foretrakk mønster... Hun, kvinne som hun var gav seg ikke...
Den undersøkelsen jeg en gang leste over prosentandelen av samlivsbrudd som kan spores tilbake til handletur på Ikea, dukket raskt opp i hukommelsen...

Jeg gikk lystig rundt i lysestakeavdelingen og fniste for meg selv...

Ellers er livet gildt om dagene, ikke bare fordi jeg er så mye bedre enn alle andre, men også fordi det er så mange gode ting som skjer.
Jeg har vært på sirkus, jeg har lekt i snøen, jeg har kjøpt min første designer kjole, jeg er tante og jeg skal snart i bryllup og jeg har fått ny jobb....

Sol